STÅR INNE FOR VEDTAK: – Innstramningene var urimelige, og ville kunne ført til at mange også måtte ut av arbeidslivet i perioden de hadde behandlingspause, sier FrPs helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud. Han mener det ikke er hyggelig at staten har høye refusjonsutgifter for de nye migrenelegemidlene, men er klar på at pasientenes ve og vel kommer først.

FrP-Hoksrud om CGRP-hemmere: – Innstramningene var urimelige

Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for FrP og medlem i Helse- og omsorgskomiteen, mener høye kostnader for CGRP-hemmere mot kronisk migrene må forventes. – For kroniske migrenepasienter har disse medisinene hatt stor betydning, sier han.

Publisert Sist oppdatert

HealthTalk har denne uken skrevet om at Stortinget før nyttår vedtok å fjerne innstramningene i reglene for hvilke kroniske migrenepasienter som får CGRP-hemmer på individuell refusjon. Samtidig har refusjonsutgiftene for staten økt kraftig siden 2020, noe innstramningene i reglene delvis var ment å demme opp for. Staten hadde i fjor refusjonsutgifter for godt over en halv milliard kroner for CGRP-hemmere, før rabatt er trukket fra.

– Visste om de økonomiske konsekvensene

Bård Hoksrud (FrP) stemte med flertallet i helse- og omsorgskomiteen, minus Arbeiderpartiets og Senterpartiets representanter, frem forslaget til Stortinget om å fjerne innstramningene i regelverket for hvem som kan få refusjon på behandling med CGRP-hemmer. Samtidig var det også Stortinget som i første omgang ba Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å gi Legemiddelverket, Helsedirektoratet og Helfo i oppdrag å se på regelverket og muligheter for innsparinger.

– Jeg synes så klart ikke det er hyggelig at kostnadene går så kraftig opp. Samtidig visste vi at innføringen av disse legemidlene ville få økonomiske konsekvenser. De største konsekvensene er det allikevel migrenepasientene som får. Om de får dette legemidlet eller ikke kan for mange nemlig bety om de kan være i arbeid eller ikke. Man må derfor ikke bare se regnestykket den ene veien, sier Hoksrud til HealthTalk.

– Riktig å si nei til innstramningen

Han er ikke i tvil om at han ville ha vekk innstramningene som ble innført, som blant annet tilsa at alle brukere av CGRP-hemmere blant annet måtte gjennom en behandlingspause på 12 uker for å vurdere effekten for pasienten.

– Dette klarer pasienten i samråd med sin lege å finne ut av selv. Når utgangspunktet ble at alle skulle gå gjennom denne behandlingspausen, uavhengig av det faglige, mente vi det var riktig å si nei til hele innstramningen, sier Frp-politikeren.

Han peker også på at de faktiske kostnadene er lavere enn de oppgitte tallene fra Helsedirektoratet, ettersom den hemmelige rabatten fra legemiddelselskapene ikke er regnet med.

– Staten er ganske tøffe på forhandlinger for å få prisene ned. Uansett mener vi at det er legen, som ser og møter pasienten, som er den som ansvaret for å forsikre seg om at pasienten får den rette medisin. Innstramningene var urimelige, og ville kunne ført til at mange også måtte ut av arbeidslivet i perioden de hadde behandlingspause, sier han.

– Kan ikke undervurdere mennesket

– Så tapt arbeidskraft burde også tas med i regnestykke?

– Ja, men vi må heller ikke glemme den menneskelige faktoren. Vi kan ikke undervurdere mennesket oppe i dette. For mange av de kroniske migrenepasientene har disse nye behandlingene hatt stor betydning. Mange har fortalt at de har fått et helt annet liv, sier Hoskrud, og legger til:

– Vi skulle gjerne sett at selskapene tok lavere priser, men det er i alle fall bra at man da forhandler godt om pris fra myndighetenes side. Vi har de pengene vi er villige til å bruke, og denne medisinen har ført til mye bedre livskvalitet for pasientene og brukerne.

Powered by Labrador CMS