Nye migrenemedisiner tilbake til «gamle» refusjonsvilkår: - Spent på kostnadsutviklingen

Såkalte CGRP-hemmere ble en aldri så liten revolusjon innen migrenebehandling da de kom på markedet for noen få år siden. Da de tre legemidlene erenumab (Aimovig), framanezumab (Ajovy) og galkanezumab (Emgality) fikk individuell stønad på blå resept i desember 2019 for personer med kronisk migrene, var interessen blant norske migrenepasienter derfor stor.

Strammet inn reglene

Så stor ble faktisk bruken av disse legemidlene at Legemiddelverket (SLV), Helsedirektoratet, Helfo og Sykehusinnkjøp i 2021 fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å evaluere vilkårene for refusjon på disse legemidlene. Målet med arbeidet var å sikre at kun de pasientene som fikk tilstrekkelig nytte ville få stønad fra folketrygden.

I april i fjor ble det innført nye og strengere refusjonsvilkår. Blant annet ble det innført krav om behandlingspause på 12 uker etter 18 måneder med behandling, samt krav om oppnåelse av en viss prosentvis reduksjon i antallet månedlige migrenedager, for å ha videre rett på refusjon.

Endringen fikk krass kritikk fra flere hold, og fikk også oppmerksomheten til Stortinget. Dette endte i et representantforslag om å oppheve innstrammingene, og dette forslaget ble vedtatt 15. november i fjor. Derfor måtte HOD be SLV og Helsedirektoratet om å tilbakeføre de gamle vilkårene slik de var før 1. april 2022, og dette skjedde 1. januar i år.

Stortinget snudde

Men hvilken konsekvens vil dette vedtaket kunne få, og hva vil kunne skje hvis refusjonsutgiftene for CGRP-hemmerne fortsetter å stige for folketrygden? Einar Andreassen, fungerende områdedirektør for metodevurdering og refusjon i SLV, mener det kan bli spennende å se etter stortingsvedtaket i november.

– Det var faktisk Stortinget, som først bevilget penger til dette, som sa at kriteriene måtte skjerpes inn, og som ba HOD om å gi oss oppdrag om å evaluere vilkårene. Stortinget vedtok dermed å oppheve innstrammingen som var blitt innført. På bakgrunn av dette har Helse- og omsorgsdepartementet bedt Legemiddelverket og Helsedirektoratet om å tilbakeføre vilkårene for individuell stønad til CGRP-hemmer til slik de var før 1. april 2022, med virkning fra 1. januar i år, sier Andreassen til HealthTalk.

Når det gjelder kostnadsutviklingen for refusjon på de nye migrenelegemidlene, mener Andreassen at det er vanskelig å gi et godt svar akkurat nå.

– Det avhenger av mange faktorer: Hvordan opplever legene behandlingen? Tas pasientene av behandling hvis de ikke oppnår effekt? Er det mange pasienter som ennå ikke har utviklet migrene, men som vil bruke CGRP-hemmere hvis de får migrene?

Svært høy bruk i Norge

Én ting er sikkert: Bruken av CGRP-hemmere i Norge er enorm i forhold til våre nordiske naboland, og er minst dobbelt så stor som i Sverige og Danmark.

– Enten har vi veldig mange flere migrenepasienter i Norge, eller så har vi en annen forskrivningspraksis enn de andre landene. Salget er i alle fall vesentlig høyere enn i våre naboland, sier områdedirektøren.

– Hva skiller CGRP-reglene i Norge og de andre nordiske landene?

– Det er vanskelig å forklare forskjellene mellom de nordisk landene basert på reglene. Tilgang og kapasitet til spesialister kan være en forklaring på at det er færre pasienter på disse legemidlene i Sverige og Danmark. De har også et tak på antall pasienter som kan få behandlingen -«Én inn - én ut»-prinsipp.

– Stadig flere legemidler har de siste årene blitt flyttet fra folketrygdfinansiering til sykehusfinansiering. Kan det være aktuelt også for CGRP-hemmere på sikt?

– Så vidt jeg vet har det ikke blitt gjort noen slike vurderinger om CGRP-hemmere ennå, avslutter Andreassen.