Legemidlet Lecanemab bremset kognitiv og funksjonell nedgang hos pasienter med tidlig stadium av Alzheimers med 27 prosent i forhold til placebo
Legemidlet Lecanemab bremset kognitiv og funksjonell nedgang hos pasienter med tidlig stadium av Alzheimers med 27 prosent i forhold til placebo

Ny medisin mot Alzheimers viser lovende resultater

Legemidlet Lecanemab bremset kognitiv og funksjonell nedgang hos pasienter med tidlig stadium av Alzheimers med 27 prosent i forhold til placebo i en fase 3- studie med 1795-frivillige.

Publisert Sist oppdatert

Studien gikk over 18 måneder: Én gruppe fikk behandling med Lecanemab, den andre fikk placebo. I tillegg til å bremse den kognitive nedgangen reduserte legemidlet også dramatisk nivåer av beta-amyloid, et giftig protein i hjernen som antas å fremme Alzheimers.

Det er selskapene Biogen og Eisai som har utviklet legemidlet.

Resultatene som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet New England Journal of Medicine, antyder at Lecanemab gir en beskjeden, men målbar forsinkelse av progresjonen av Alzheimers.

Den kliniske studien brukte en metode kalt “Clinical Dementia Rating sum of boxes”, eller CDR-SB, som måler seks kognitive variabler inkludert hukommelse, problemløsning og personlig pleie. Modellen gir en score fra 0 til 18, der høyere tall indikerer mer alvorlig demens. Etter 18 måneders behandling gjorde pasienter som fikk Lecanemab det .45 poeng bedre på testen enn de som fikk placebo. Studien møtte dermed sitt primære endepunkt.

Alzheimers skyldes et protein kalt amyloid som danner unormale avsetninger på nevronene i hjernen til mennesker med Alzheimers. I tillegg til å bremse den kognitive nedgangen reduserte Lecanemab også dramatisk nivåer av beta-amyloid
Alzheimers skyldes et protein kalt amyloid som danner unormale avsetninger på nevronene i hjernen til mennesker med Alzheimers. I tillegg til å bremse den kognitive nedgangen reduserte Lecanemab også dramatisk nivåer av beta-amyloid

Nå håper Biogen og Eisai på at Lecanemab blir godkjent i USA innen mars 2023. Deretter må EU godkjenne det. Det vil trolig skje i løpet av neste år en gang. Når legemidlet har fått markedsføringstillatelse i EU kan norske leger skrive ut legemidlet på hvit resept som betyr at pasientene selv må betale for behandlingen.

Trolig vil legemidlet bli gitt på sykehus og da må Beslutningsforum velge å finansierer legemidlet før det kan gis gratis til pasientene. For at det skal skje må legemiddelkostnaden stå i rimelig forhold til nytten og sykdommens alvorlighet.

Å få et legemiddel godkjent i Beslutningsforum vil kunne ta over et år etter at en eventuell markedsføringstillatelse er på plass. Det betyr at legemidlet i beste fall neppe blir en del av det offentlige helsetilbudet før en gang i 2015.

Da må selskapene overvinne bekymringene til de fire direktørene i de regionale helseforetakene over Biogen og Eisais andre Alzheimerslegemmiddel, Aduhelm, som ikke fikk markedsføringstillatelse i EU og Norge.

Siden legemidlet kun skal gis til pasienter med tidlig Alzheimers, er det avgjørende at sykdommen avdekkes så tidlig som mulig. Det viktigste kjennetegnet på Alzheimers er svekket hukommelse.

Powered by Labrador CMS