Pasienter med akutt myelogen leukemi kan leve lenger med ny behandlingsform

Bjørn Tore Gjertsen som er professor i hematologi ved Universitetet i Bergen og overlege i hematologi ved Haukeland universitetssykehus, er sisteforfatter av en ny studie som ble presentert på American Society of Hematology (ASH) i New Orleans 12. desember.

Fase 2-studien ble presentert under tittelen “Bruk av en allogen leukemi-avledet dendrittisk cellevaksine hos MRD+ akutt mylogen leukemi-pasienter resulterer i MRD-konvertering, forbedret tilbakefallsfri overlevelse og vaksineindusert immunrespons mot tumorantigener.”

Mulig alternativ til transplantasjon

Bakgrunnen for studien er at vedlikeholdsbehandling hos akutt myelogen leukemi-pasienter med målbar restsykdom (MRD) fortsatt er utfordrende – og at immunterapi kan være en effektiv måte å indusere varig sykdomskontroll på.

– Det er ikke alle pasienter vi kan transplantere, og dette er kanskje et alternativ til transplantasjon for de pasientene som ikke kan transplanteres som har første komplett remisjon og målbar restsykdom, sier Gjertsen til oss over telefon fra New Orleans.

Han forklarer at mange pasienter ikke kan transplanteres, fordi det er for toksisk og fordi de har tilleggssykdommer i for eksempel hjerte og lunger.

– Risikoen er høyere jo lenger vi kommer opp i alder, så når vi nærmer oss 80-årsalderen, vil det være så mange grunner til ikke å gi transplantasjon at man vi avstå fra det. Risikoen ved å transplantere er da større eller like stor som sykdommen, sier overlegen.

Pasientene lever lenger

Han forteller at forskerne som gjennomførte studien screenet pasienter i hele Norge. Pasientene som ble inkludert var i første komplett remisjon og hadde målbar restsykdom. De hentet allogene celler fra Nederland – det er et celleprodukt som er konstruert for alle typer pasienter. Pasientene ble behandlet med en cellebasert vaksine, DCP-001. Vaksinen ble injisert i huden på låret til pasientene som først fikk fire doser og senere to boosterdoser.

– Hvorfor valgte dere å gjøre en studie på dette?

– Fordi vi ikke har alternativer – dette er de pasientene som får tilbakefall først. Det er de MRD-positive som er valgt ut, og det er en ganske sårbar gruppe. Det handler om å få restsykdommen til å bli så lav som mulig, så den ikke kan måles. Dette er mulig ved å aktivere immunsystemet på rett måte. Da tror vi at pasientene vil leve mye lenger, og kanskje de kan helbredes.

Resultatene av studien vise at pasienter som har fått denne behandlingen lever gjennomsnittlig lenger.

– Hvis du sammenlikner med andre studier der man har vedlikeholdsbehandling, klarer vi å fjerne restsykdommen, og med de målemetodene vi har, er alle hvor restsykdom forsvant i live fortsatt. Det er en fantastisk mulighet som vedlikeholdsbehandling, sier Gjertsen.

Han ble positiv overrasket over resultatene av studien.

– Jeg gjorde ikke denne studien fordi jeg trodde den virket, men fordi den har en veldig komplisert logistikk med disse cellene som skal injiseres – dette er en helt ny måte å behandle på, forteller overlegen.

Viktig behandlingsform i fremtiden

Gjertsen har tro på at denne formen for medisinering kan få stor betydning i fremtiden.

– Dette kan representere en akseptabel behandling som er håndterbar, men det er klart det må kjøres en fase 3-studie. Jeg tror at dette kan være en av flere mulige former for celleterapi eller immunterapi som vi kan bruke i årene som kommer.

Behandlingen er en del av en egen klasse medisiner som kalles for avanserte medisinske produkter, ifølge Gjertsen

– Dette er levende celler som sprøytes inn i huden på pasienter. Det er helt spesielle krav til hygiene og måten man håndterer det på. Det er i slekt med car-T-behandling, men de gir mye mindre bivirkninger, og antakelig er effekten svakere også, sier han.

Gjertsen mener at immunterapi i en eller annen form kan erstatte transplantasjon hos enkelte pasienter – og dette er en kandidat.

– Dette kan være et fantastisk hjelpemiddel, for når det er målbar restsykdom, er det opphav til tilbakefall hos en god del av pasientene, sier overlegen.

Han tilføyer at den første pasienten de hadde med i studien var ekstremt bekymret for tilbakefall – derfor var nettopp den pasienten veldig glad for å få være med i studien.

– Pasienten ble fryktelig syk av den første kuren og klarte ikke å fri seg fra tanken om man kunne måle sykdommen fortsatt i beinmargen. Pasienten tålte vaksinen veldig bra, og signalene på sykdom forsvant. Dette var en av dem som snudde fra MRD positiv til MRD negativ. Jeg tror studien betydde veldig mye for denne pasienten, sier Gjersten fornøyd.