Er symptomfrihet nok ved ulcerøs kolitt? Ny studie svarer nei

UEGW (HealthTalk): Hvor langt bør behandlingen trappes opp når pasienter med ulcerøs kolitt ikke lenger blør? Bør legene også kreve at betennelsen er under kontroll ved undersøkelse av tarmslimhinnen og vevsprøver?

Spørsmålet har lenge vært diskutert i IBD-miljøet, da strengere mål i praksis betyr flere undersøkelser og oftere opptrapping av behandlingen. Den randomiserte VERDICT-studien undersøkte nettopp dette.

– Det har vært en økende diskusjon om hvorvidt dypere remisjon, der man behandler både synlig og mikroskopisk betennelse, kan redusere sykdomsbyrden ved ulcerøs kolitt på lang sikt, uttaler Vipul Jairath i en pressemelding fra Takeda, som er hovedsponsor av studien.

Jairath er professor i medisin ved Western University, medisinsk direktør i kontraktsforskningsorganisasjonen Alimentiv og førsteforfatter av VERDICT-studien. Han presenterte studieresultatene mandag 19. oktober under UEG Week i Barcelona. 

Tre ulike mål

Studien sammenlignet tre behandlingsmål med økende krav til sykdomskontroll. Resultatene støtter mål som omfatter mer enn symptomer. 

672 voksne med moderat til alvorlig ulcerøs kolitt ble fordelt tilfeldig på tre behandlingsmål:

• Symptomatisk remisjon: Ingen blødning fra endetarmen. 

• Symptomatisk og endoskopisk remisjon: Ingen blødning og ingen eller mild betennelsesaktivitet ved endoskopi, definert som Mayo endoskopisk skår 0 eller 1.

• Symptomatisk, endoskopisk og histologisk remisjon: I tillegg skulle vevsprøver oppfylle studiens kriterium for histologisk remisjon,  altså tilheling vurdert i vevsprøver.

For alle gruppene var målet å oppnå remisjon uten kortikosteroider. Nesten halvparten brukte slike legemidler ved studiestart.

Alle pasientene fikk vedolizumab (Entyvio), og behandlingen ble trappet opp dersom pasienten ikke nådde sitt tildelte mål. Opptrappingen kunne blant annet innebære hyppigere dosering. Totalt fikk 665 pasienter  vedolizumab. 

Gjennomsnittsalderen var 41 år, og pasientene hadde i snitt hatt sykdommen i åtte år. Nesten to av tre hadde høyeste grad av endoskopisk aktivitet ved studiestart, og rundt hver femte hadde tidligere brukt avansert behandling.

Lengre tid til komplikasjoner

Forskerne målte hvor lang tid det tok før pasientene fikk en komplikasjon knyttet til sykdommen bi opptil 80 uker etter at behandlingsmålet var nådd.  Endepunktet omfattet blant annet  sykehusinnleggelse, kirurgisk fjerning av tykktarmen og  behov for redningsbehandling. Totalt nådde 400 pasienter målet sitt, og det ble registrert 51 komplikasjoner. Redningsbehandling var den vanligste.

Klar forskjell mot symptombasert behandling

Blant pasientene som nådde målet om symptomatisk, endoskopisk og histologisk remisjon var tiden til første komplikasjon lengre enn blant dem som nådde symptom-målet alene. Hasardratioen var 0,33 (95 % KI 0,17–0,67), noe som betyr at risikoen for komplikasjon underveis var om lag to tredjedeler lavere. 

Gevinsten var like stor i gruppen som ble behandlet til symptomatisk og endoskopisk remisjon, med en hasardratio på 0,30 (95 % KI 0,14–0,64) sammenlignet med symptomgruppen.

Begge forskjellene var statistisk signifikante.

– VERDICT tyder på at en treat-to-target-strategi kan endre sykdomsforløpet. Studien utvider også kunnskapsgrunnlaget for behandling med Entyvio, med mål om å oppnå dypere og varig sykdomskontroll innen 16 uker, sier Jairath.

Histologi ga ingen ekstra effekt – foreløpig

Forskerne fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom de to strengeste strategiene. Hasardratioen var 1,10, med et bredt konfidensintervall fra 0,45 til 2,69.

Det betyr ikke at en tilleggsgevinst av histologisk remisjon er utelukket.

Dessuten hadde 79 prosent av pasientene som nådde målet om endoskopisk remisjon, også oppnådd  histologisk remisjon. De to strategiene endte dermed med å ligne mye på hverandre i praksis, selv om behandlingsmålene var forskjellige.

Andelen bivirkninger var lik i de tre gruppene, og ble ikke påvirket av at pasientene med de strengeste målene fikk hyppigere opptrapping og tettere dosering av vedolizumab.

Forskerne konkluderer med at treat-to-target-strategier med strenge, sammensatte mål var forbundet med lengre tid til komplikasjoner enn symptombasert oppfølging, og at både endoskopisk og histologisk remisjon fremstår som realistiske og klinisk relevante behandlingsmål.

Resultatene er så langt presentert som et kongressabstrakt og er ikke publisert i fagfellevurdert tidsskrift. Studien undersøkte kun vedolizumab.