SKREMMENDE: Lars Eivind Bones opplevde det som svært skremmende at korttidshukommelsen plutselig forsvant. Han har vært veldig stresset i ukene etterpå – og er redd for at hukommelsen skal påvirkes igjen.
SKREMMENDE: Lars Eivind Bones opplevde det som svært skremmende at korttidshukommelsen plutselig forsvant. Han har vært veldig stresset i ukene etterpå – og er redd for at hukommelsen skal påvirkes igjen.

Lars Eivind (59) mistet brått hukommelsen – en fersk studie kan hjelpe pasienter med forbigående hukommelsestap

Plutselig var hukommelsen til Lars Eivind Bones (59) borte. Da han våknet opp på sykehuset, var de siste åtte timene et sort hull. En ny studie viser at en avansert MR-maskin kan avdekke dobbelt så mange med forbigående hukommelsestap.

Publisert Sist oppdatert

Det er bare en og en halv måned siden Lars Eivind Bones (59) opplevde at deler av hukommelsen forsvant.

– Jeg hadde formiddagen fri, så jeg trente – noe mer enn jeg pleier, forteller han.

Han tok sykkelen til Vinmonopolet etter treningsøkten. Det siste han husker, er at han gikk ned kjellertrappa hjemme med vinflaskene, så forsvant minnet brått.

– Jeg ble borte – helt ute av verden, sier han.

Lars Eivind ringte kona på jobb og fortalte at han følte seg litt rar. Hvor jobber du, egentlig? spurte han forfjamset. Kona ble urolig og ringte etter ambulansen. Hun var redd for at han hadde fått slag.

– De trodde jo at jeg hadde fått slag, så da Eli kommer hjem, satt jeg allerede i sykebilen utenfor og ble tatt nevrologiske tester på, forteller Lars Eivind.

SATT PÅ TRAPPA: Lars Eivind satt på trappa hjemme i Oslo og ventet på at ambulansen skulle hente han.
SATT PÅ TRAPPA: Lars Eivind satt på trappa hjemme i Oslo og ventet på at ambulansen skulle hente han.

Husker ingenting

Han snakker ut fra konas hukommelse – for han husker selv ingenting. Etter at de på Ullevål sykehus hadde utelukket hjerneblødning og blodpropp i hjernen, fastslo de raskt at Lars Eivind ikke hadde fått slag. Han hadde forbigående hukommelsestap, også kalt TGA. Det er et nevrologisk syndrom som i hovedsak rammer dem over 50 år.

– Jeg så helt normal ut og kunne føre en samtale, men ett minutt etterpå husket jeg ikke hva som hadde hendt, forteller han.

– Som en dement nærmest?

– Ja, men jeg kunne snakke helt normalt og virket tilsynelatende tilstede, bortsett fra at korttidshukommelsen, eller RAM-brikken min, var slettet.

Ble redde

Lars Eivind ble undersøkt i en CT-scanner – og var gjennom enda flere nevrologiske undersøkelser. Kona var med hele veien, og hun svarte gjentatte ganger på de samme spørsmålene “Hvor er jeg?”, “Hvordan har jeg kommet hit?” og “Det ser jo ut som et sykehus.”.

– Hun ble veldig redd, stakkars, forteller Lars Eivind.

Han opplever at det er et svart hull fra han ringte til kona og våknet i sykehussenga. Da hadde han snakket med henne sammenhengende i over åtte timer, og han husket ingenting.

En lege kom inn i rommet og forklarte at de trodde han hadde TGA, som betyr transitorisk global amnesi eller forbigående altomfattende hukommelsestap. De tok et MR-bilde av hjernen hans, og Lars Eivind måtte vente på svaret i 24 nervepirrende timer. To hvite flekker i hukommelsessenteret hippocampus bekreftet at det var TGA. Det er en ufarlig form for hukommelsestap – likevel har Lars Eivind vært mye redd i ettertid.

– Jeg fikk nærmest en eksistensiell angst, og jeg stiller meg selv spørsmål som “hva er bevissthet?” og “hva er tilstedeværelse?”. Det er veldig skremmende at du kan miste bevisstheten på den måten. Jeg har vært stressa i mange uker etterpå, men det roer seg gradvis, forteller Lars Eivind.

EKSISTENSIELL ANGST: Lars Eivind forteller at han har opplevd en form for eksistensiell angst etter at han hadde forbigående hukommelsestap.
EKSISTENSIELL ANGST: Lars Eivind forteller at han har opplevd en form for eksistensiell angst etter at han hadde forbigående hukommelsestap.

Han har fått beskjed om at det ikke er større sjanse for at han skal få det igjen, enn at noen andre får det. Likevel er han urolig for å miste minnet på nytt.

– Du trenger litt tid på å føle deg trygg på at livet går videre, sier han.

Flere utløsende faktorer

Det er flere faktorer som kan utløse TGA, ifølge Thanh P. Doan, nevrolog ved St. Olavs Hospital og seniorforsker i translasjonell nevrovitenskap ved NTNU. TGA blir gjerne trigget av sterke følelsesmessige påkjenninger eller hard fysisk aktivitet. Eksempler kan være stress, sex, kuldesjokk, konflikter, offentlige taler og ivrig hagearbeid.

– Det er det som gjør det så utrolig fascinerende. En klassiker er at en 60 år gammel mann som gravde i hagen kommer til mottaket. Han vet ikke hvor han er og stiller de samme spørsmålene om og om igjen, forteller han.

Han har også hørt om en pasient som var toastmaster i et bryllup. Nervene bidro til at han brått ble rammet av TGA.

Than P. Doan seniorforsker i systemnevrovitenskap ved NTNU. Foto: Kim L’Orange Sørenssen
Than P. Doan seniorforsker i systemnevrovitenskap ved NTNU. Foto: Kim L’Orange Sørenssen

– Det er et visst stress som skjer i hjernen som gjør at du får en reaksjon – en kjedereaksjon som rammer hippocampus. Det utløses gjerne av fysiske anstrengelser som ivrig hagearbeid, svømming og sex, men det kan også utløses av konflikter, forklarer forskeren.

Trente mer enn vanlig

Lars Eivind forteller at det eneste faktoren han kjenner seg igjen i er at han trente litt mer enn vanlig den dagen. Han tenker da på at han både rodde på romaskinen, gjorde yoga og syklet til Vinmonopolet.

– I tillegg er jeg jo over 50 og lever et veldig stressende liv. Det har vært høy aktivitet i livet mitt på alle plan det siste året, men for meg virker det mest sannsynlig at det var treningen, sier han.

Det var ingen sterke følelsesmessige påkjenninger rett før, forteller han – bare generelt stress. Det siste året har han jobbet nesten 200 overtidstimer som pressefotograf.

– Dette vil jeg gjøre noe med. Jeg tar meg noe mer fri og jobber litt mindre, men det er ikke lett som fotograf, sier han.

RINGTE KONA: Lars Eivind satt i denne stolen da han ringte til kona for å fortelle at han følte seg rar og susete.
RINGTE KONA: Lars Eivind satt i denne stolen da han ringte til kona for å fortelle at han følte seg rar og susete.

Klassisk historie

Doan forteller at Lars Eivinds historie er klassisk og at det stort sett er fysisk anstrengelse som utløser TGA. Stress kan innvirke, men det er som regel akutt og ikke kronisk stress.

– Akutt stress er mer utløsende, men kronisk stress eller depresjon kan gi en predisposisjon, forklarer Doan.

TGA rammer først og fremst godt voksne på minst 40 år, ifølge forskeren. TGA-rammede får ingen behandling og blir utskrevet av sykehuset neste dag.

– Er det ingen langtidskonsekvenser?

– Siden det er betraktet som en godartet tilstand, er det lite forsket på, men det er en del som får det igjen og igjen. Forskningen tyder på at tilbakevennende TGA kan gi varierende grad av kognitive senfølger. Disse pasientene er veldig fortvilet, forteller Doan.

Omtrent en av ti har risiko for å få TGA igjen – det gjelder særlig pasienter med migrene og depresjon. Doan mener det er på tide å ta pasientgruppen på alvor.

– Jeg har truffet noen som har fått det fire–fem ganger, og det er kjempeubehagelig. De får svært lite informasjon, siden syndromet ikke er godt forstått. Dessuten har de fremdeles ingen offisiell pasientforening.

Ny forskning på TGA

For første gang blir TGA forsket på i Norge, og Doan er både initiativtaker og medforfatter i den nye studien som ble gjennomført sammen med Runa Unsgård og Erik Magnus Berntsen, på Klinikk for bildediagnostikk på St. Olavs Hospital.

TGA-rammede får forbigående små flekker i hippocampus, hukommelsessenteret i hjernen som kan være vanskelig å oppdage med en vanlig MR-maskin. Studien undersøkte effekten av en ny MR-maskin, en 7 tesla-maskin til nærmere 100 millioner kroner som det foreløpig bare finnes en av i Norge. Forskerne undersøkte om det var mulig å fastslå TGA hos 13 pasienter med 7 tesla-maskinen, siden den kan røpe langt flere detaljer enn vanlige MR-maskiner. Resultatet var at forskerne doblet antallet som fikk bekreftet TGA ved hjelp av MR.

– Det er forvirrende å oppleve et akutt hukommelsestap, og pasientene blir urolige om de får beskjed om at legene er usikre på om det er TGA. For pasientene er det betryggende å få fastslått TGA, siden det er et godartet syndrom, forklarer forskeren.

Skal forske mer

Han mener det er viktig at vi forsker mer på TGA – for pasientgruppens del, men også for å lære mer om andre hjernesykdommer. Hjerneområdet hippocampus rammes også ved for eksempel Alzheimer og epilepsi.

– Den nye maskinen tillater oss å titte inn i hippocampus på en veldig detaljert måte. Hvis vi forstår TGA bedre, kan vi også lettere hjelpe personer med blant annet Alzheimer og epilepsi, sier Doan.

Nå har Doan fått midler fra Helse Midt-Norge, sammen med førsteamanuensis Tobias Navarro Schroeder ved Kavli Instituttet, NTNU, til videre studier på TGA. De skal bruke TGA-syndromet som en modell for å studere kognisjon hos mennesker.

Tanken er at de kan studere pasienter med forbigående hukommelsestap når de blir bedre. Denne gruppen er ekstra interessant, fordi de gradvis blir bedre i løpet av noen få timer.

– Dette gir oss et unikt vindu til å studere reversibel kognitiv svikt som kan hjelpe oss med å diagnostisere og behandle demens, forteller forskeren.

REDD FOR Å BLI DEMENT: Lars Eivind har fått en påminnelse om hvor skjør bevisstheten er – og hvor viktig den er for identitetsfølelsen.
REDD FOR Å BLI DEMENT: Lars Eivind har fått en påminnelse om hvor skjør bevisstheten er – og hvor viktig den er for identitetsfølelsen.

Kom nærmere kona

Lars Eivind er ikke redd for at han skal oppleve forbigående hukommelsestap igjen, men han har fått en påminnelse om hvor skjør bevisstheten er.

– Det jeg er mest redd for å miste i livet mitt er bevisstheten. Alle har jo demente i familien, og jeg tenker med skrekk og gru på hva det kan innebære. Nå fikk jeg et lite innblikk i hvordan det er. Det gjør jo at jeg har blitt mer opptatt av å ta vare på meg selv og ikke misbruke kroppen for mye, forteller han.

– Hvordan har dette preget forholdet til kona di?

– Jeg har alltid vært nær henne, men det første jeg husker da jeg våknet, var at hun lå inntil meg i sykehussenga. Følelsen av at det var veldig god, varm og betryggende. Det har gjort at jeg har kommet nærmere henne følelsesmessig, forteller han.

Fakta: Hva er forbigående hukommelsestap?

  • Transitorisk global amnesi (TGA) er et nevrologisk syndrom hvor korttidshukommelsen forbigående blir borte, i inntil et døgn, uten at det kan påvises andre tegn til sykdom eller skade.

  • Hos de fleste skjer bedring allerede innen to til 12 timer.

  • Etter anfallet husker ikke pasienten noe fra episoden.

  • De får et akutt hukommelsestap uten at de vet hvorfor og blir veldig forvirret.

  • De klarer vanligvis ikke å danne nye minner, men husker kanskje litt fra før. Det kan oppstå et hull i hukommelsen på flere år – opptil 30 år tilbake i tid.

  • Ifølge NHI er det tre til ti tilfeller per år per 100 000 innbyggere. Tallene er usikre.

  • Det rammer gjerne voksne folk rundt 60 årsalderen. Forekomsten øker med alderen.

  • Symptomene er ganske typiske og særegne, og diagnosen stilles etter at man har fått bekreftet at kun hukommelsen er forstyrret. Det må ikke være tegn til skader av hjerne- eller nervesystem forøvrig.

Thanh P. Doan, nevrolog ved St.Olavs Hospital, forsker i systemnevrovitenskap translasjonell nevrovitenskap ved NTNU og klinisk og forskningskoordinator for norsk TGA studie «PHYTRA» (Physiology, circuits and behavior in transient global amnesi) TGA i Norge og www.nhi.no

Powered by Labrador CMS