JAK-hemmere kan gi alvorlige bivirkninger - slik vil EU-myndigheter redusere risikoen
Såkalte Janus kinasehemmere (JAK-hemmere), som brukes i behandlingen av flere ulike kroniske inflammatoriske sykdommer, har vist seg å gi høyere risiko for en rekke alvorlige bivirkninger. Nå vil det europeiske legemiddelbyrået sikre kontroll på bruken av disse medisinene.
Oppfølging av risiko for alvorlige bivirkninger ved bruk av JAK-hemmere og risiko for leverskade ved bruk av genterapien Zolgensma mot spinal muskelatrofi var de to sakene som ble tatt opp under det siste møtet til EMAs sikkerhetskomité PRAC, skriver EMA på sine nettsider.
EMAs komité for humanmedisin (CHMP) støtter nå oppunder anbefalingene fra PRAC om hvordan man kan minimere risikoen for alvorlige bivirkninger som kardiovaskulære tilstander, blodpropp, kreft og alvorlige infeksjoner ved bruk av JAK-hemmere mot kroniske inflammatoriske sykdommer.
Viktig mot inflammasjon
Janus kinasehemmere virker ved å blokkere effekten av enzymer som kalles janus kinaser. Disse enzymene spiller en viktig rolle i inflammasjonsprosessen som oppstår i de aktuelle inflammatoriske sykdommene. Ved å blokkere enzymets effekt vil medisinen kunne hjelpe med å redusere inflammasjonen og andre sykdomssymptomer.
JAK-hemmerne som har vært en del av sikkehetsgjennomgangen er abrocitinib (Cibinqo) fra Pfizer, filgotinib (Jyseleca) fra Galápagos, baricitinib (Olumiant) fra Eli Lilly, upadacitinib (Rinvoq) fra AbbVie og tofacitinib (Xeljanz) fra Pfizer. To andre JAK-hemmere, ruxolitinib (Jakavi) fra Novartis og fedratinib (Inrebic) fra Bristol Myers Squibb (BMS), brukes som behandling av såkalte myeloproliferative sykdommer, og var derfor ikke inkludert i gjennomgangen. Bruken av baricitinib som korttidsbehandling av covid-19 ble heller ikke dekket av gjennomgangen. Denne indikasjonen er for tiden under evaluering av EMA.
Nye anbefalinger
Det anbefales nå at følgende pasienter skal kunne bruke JAK-hemmer kun dersom det ikke finnes andre alternative behandlinger som er passende:
Personer som er minst 65 år eller ledre
Personer med forhøyet risiko for store kardiovaskulær problemer, som hjertesvikt eller slag
Personer som røyker eller som har gjort det over lang tid tidligere
Personer som har forhøyet risiko for kreft
EMA skriver at JAK-hemmere kan brukes, men med forsiktighet, hos pasienter med risikofaktorer for blodpropp i lungene og i dype vener (venøs tromboembolisme, VTE). De skriver også at dosene burde reduseres i pasientgrupper som har risiko for VTE, kreft eller store kardiovaskulære problemer, dersom det er mulig.
Bekreftet økt risiko
Anbefalingene kommer i etterkant av en fullstendig datagjennomgang, som blant annet inkluderer de endelige resultatene fra en klinisk studie med tofacitinib (Xeljanz) fra Pfizer, samt preliminære resultater fra en observasjonsstudie med baricitinib (Olumiant) fra Eli Lilly. Gjennomgangen inkluderte også rådgivning fra en ekspertgruppe bestående revmatologer, dermatologer, gastroenterologer og pasientrepresentanter.
Gjennomgangen bekreftet at tofacitinib økte risikoen for store kardiovaskulære problemer, kreft, VTE, alvorlige infeksjoner og dødsfall grunnet alle årsaker, sammenlignet med medisiner som tilhører klassen TNF alfa-hemmere. EMA har nå konkludert med at disse sikkerhetsfunnene kan knyttes til all godkjent bruk av JAK-hemmere mot kroniske inflammatoriske sykdommer. Dette gjelder da revmatoid artritt (leddgikt), psoriasisartritt, juvenil ideopatisk artritt, aksial spondylittartritt, ulcerøs kolitt, atopisk dermatitt (atopisk eksem) og alopecia areata.