Ny studie: Lovende for pasienter med non-Hodgkin-lymfom som vil ha barn

Den tyske doktorgradsstudenten Joshua Entrop ved Karolinska Instituttet presenterte studien om reproduktive mønstre blant ikke-Hodgkin-lymfomoverlevende etter undertype i Sverige, Danmark og Norge på ASH i New Orleans, Lousiana, søndag 11. desember.

– I denne studien har vi tittet på fødselsratene på de ulike nymfome subtypene. Vi har samlet data fra Danmark, Norge og Sverige, så vi kan se på en større gruppe for å finne ut hvor mange barn de faktisk får etter å ha blitt diagnostisert med Non-Hodgkin lymfom, forteller han.

De har sett på de tre subtypene diffust storcellet B-celle lymfom (DLBCL) som er ganske vanlig, follikulært lymfom (FL) som er mindre aggressivt, T-NK cellelymfom som ikke er så vanlig og andre B-celle-lymfomer. Joshua er positivt overrasket over resultatene.

– Vi fant at dem som har blitt diagnostisert med non-Hodgkin-lymfom får omtrent like mange barn som resten av befolkningen, sier han.

Artikkelen fortsetter under faktaboksen.

Positive resultater

Professor i hematologi-onkologi, med fokus på klinisk epidemologi, Karen Ekström Smedby er forskningsgruppeleder og ansvarlig for studien.

– Hvis man er urolig for hvordan muligheten til å få barn påvirkes av behandlingen, ser det bra ut. Både de som får en aggressiv og en mindre aggressiv type, får barn. De som har en mer aggressiv type, får tilbud om å ivareta sperm og egg før behandlingen settes i gang, så de kan få hjelp med å få barn senere ved assistert befruktning, forteller hun.

Det er i hovedsak cellegiften man går på i omtrent et halvt år, som reduserer mulighetene til å få barn, ifølge forskerne. Cellegiften påvirker alle celler i kroppen – inkludert eggstokker og testikler. I tillegg påvirker sykdommen i seg selv fertiliteten.

– Disse pasientene er mange ganger veldig syke – og det settes fertiliteten ned, sier Smedbye.

Joshua tilføyer at det psykologiske også kan påvirke fertiliteten negativt.

– De psykologiske effektene av stress kan spille inn. Når man får en slik diagnose, har man det kanskje ikke så bra psykisk, sier han.

Viktig for pasientene

– Hvorfor valgte dere å gjøre denne studien?

– Vi er innrettet på studier som handler om hvordan man har det etter å ha fått lymfom, og vi vet at det veldig viktig for pasientene å kunne få barn. I undersøkelser der pasientene har fått rangere hva som er viktig for dem når de er ferdige med behandlingen, er dette ett av de viktigste områdene. Det handler om å kunne vende tilbake til et normalt liv, forklarer Smedbye.

Hun forteller et de bruker behandlinger som er veldige giftige og kan påvirke reproduksjonsevnen, men at det finnes muligheter for å gjøre tiltak – som å samle spermier for menn og fryse ned egg for kvinner.

– Vi må i først og fremst helbrede pasientene, men vi kan se på hvor ofte vi må gjøre fertilitetsbevarende tiltak som assistert befruktning. Ofte er det dårlig tid når de diagnostiseres, så spørsmålet er om man må utsette behandlingsoppstart på grunn av assistert befruktning.

Ifølge professoren kan et slikt tiltak medføre at pasientene får barn i omtrent samme utstrekning som andre. Derfor er det viktig at leger er oppmerksomme på dette før behandlingen startes.

– Ofte er det mye som skjer når man får diagnosen. Pasientene skal få beskjed og man skal forberede til behandlingen på ulike vis, men det er viktig at man rekker å sende pasientene til en reproduksjonsenhet for å spare spermier eller plukke egg før man starter behandlingen, understreker hun.

Får valgmuligheten

Studien speiler befolkningen, men den er litt aldersbetinget. Den har et utvalg mellom 18 og 40 år. Smedbye forklarer at pasientene som får diagnosen blir spurt om de ønsker å få barn.

– Noen som er litt eldre og har fått barn, opplever at de er ferdige og ikke trenger å spare egg eller sperm, mens de som er yngre ofte ønsker det. De tror ofte at de vil ha barn en gang i fremtiden, og da er det bedre å være på den sikre siden, sier hun.

Smedbye gjetter at de fleste i studien ikke har barn, siden de har sett på en ganske ung gruppe. Men det er ikke bare alderen som betyr noe for hvilke valg pasientene skal ta – det er også av betydning hvor aggressiv kreften er.

– Det er en veldig sammensatt gruppe. Noen har en veldig aggressiv lymfom og trenger å starte behandling med en gang og andre har sykdommer som vokser langsommere, sier professoren.

Hun forklarer at det er første gang en studie titter på reproduksjonsevnen til de ulike subgruppene – tidligere har forskereS sett på alle samlet.

– Vi så at dem som har lymfomer som vokser langsommere får barn i samme utstrekning som befolkningen. De med aggressive sykdom får barn i nesten like stor utstrekning som resten av befolkningen, men med assistert befruktning. Vi kan konkludere at det er viktig at man fortsatt, særlig ved aggressive lymfomer, tilbyr pasientene å spare sperm eller egg – for mange av pasientene kommer til å trenge det om de vil ha barn.

Smedbye forteller at det er interessante kjønnsforskjeller i studien.

– Det går bedre for kvinner enn menn, og vi vet fra før at cellegift er giftigere for sperm enn for egg.

Viktig for leger også

Ifølge professoren kan studien få betydning for både leger og pasienter.

– Legene må være nøye med å tilby å spare sperm eller egg, slik at pasientene får tilbud om assistert befruktning. Legene kan berolige pasientene med at de kan få barn om de vil, enten på naturlig vis eller ved hjelp av assistert befruktning.

– Vet dere om dette kan skade fosteret på noe vis?

– Det har vi faktisk planer om å se på i en studie til, så det får vi komme tilbake til. Dette handler om graviditeter som kommer etter at behandlingen er avsluttet, men det er et helt annet spørsmål om man for eksempel blir gravid under behandlingen. Da er det jo et spørsmål om cellegiften skader fosteret man bærer på.