Slik vil departementet beredskapslagre legemidler i primærhelsetjenesten
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte i oktober i fjor ut et forslag om hvordan innretning og forvaltning av beredskapslagringen av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten bør løses. Nå har høringssvarene kommet inn.
Hele høringsnotatet kan leses her.
I høringsnotatet foreslår HOD at dagens ordninger for legemiddelberedskapslagring for legemidler brukt i primærhelsetjenesten samles til en ny, varig ordning, og at man går fra en avtalebasert ordning til en forskriftsfestet ordning.
Flere endringer de siste årene
Endringer av legemiddelberedskap går tilbake til 2011-2012, da Helsedirektoratet gjennomgikk den nasjonale legemiddelberedskapen. Det ble da foreslått at det den gangen statlige legemiddelberedskapslageret burde avvikles, og at ansvaret for lagring skulle følge finansieringsansvaret: Helseforetakene skulle ha ansvaret for beredskapslagring av sykehuslegemidler, og legemidler brukt i primærhelsetjenesten ble foreslått beredskapslagret gjennom lagerhold hos legemiddelgrossistene.
Det har siden da blitt gjort jevnlige revideringer av ordningene for beredskapslagring av legemidler. Dette har blant annet blitt gjort for å å utvide beredskapsansvaret til grossistene med større lagerkapasitet og for å få flere legemidler inn i beredskapsordningen. En av årsakene har vært stadig flere mangelsituasjoner gjennom de siste ti årene.
I mars 2020 fikk Hdir oppdrag om å inngå avtale om utvidet beredskapslager for helsetjenesten. Dette resulterte i avtaler om beredskapslagring av tre til seks måneders forbruk at de 70 mest forsyningskritiske legemidlene for primærhelsetjenesten.
Vil ikke tilbake til nasjonalt lager
I høringsnotatetet fra oktober i fjor gjøres det klart at et statlig lager, slik Norge hadde frem til 2015, er alternativet til dagens ordning for helseforetakene og primærhelsetjenesten. Dette anbefales imidlertid ikke av hverken Hdir eller de regionale helseforetakene (RHF-ene).
«Opprettelse av et statlig lager vil etter departementets vurdering være for krevende uten at det vil gi oss en bedre legemiddelberedskap. En slik løsning vil trolig medføre større økonomiske og administrative konsekvenser enn den modellen som ble innført i 2015 i tråd med ansvarsprinsippet. I tillegg kan departementet ikke se at det ut ifra faglige årsaker vil være gunstig. Departementet foreslår derfor at innretningen innført i 2015 videreføres, men at den tilpasses slik at svakheter i dagens system ivaretas.
Artikler om høringssvarene kommer fortløpende på HealthTalks forside.