Skjærgårdsmatkonferansen: - Vi skaper fremtidens forbruker!

Skjærgårdsmatkonferansen 2019 arrangeres som et samarbeid mellom GreeNudge Health, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og Skjærgårdsmat. Linda Mathisen har hatt prosjektledelse og Samira Lekhal leder konferansen og har hatt faglig ledelse for innhold og gjennomføring.

De fleste vet at vi Nordmenn spiser for mye kjøtt og for lite fisk og grønnsaker. Men visste du at CO2-avtrykket ditt reduseres kraftig når du spiser litt sunnere?

- Dagligvarebutikkene må utformes slik at vi som forbrukere tar sunnere valg når vi handler. Et sunt kosthold er ikke bare bra for folks helse, men er like viktig for verdens helse.

Det sier Helena Slapø til HealthTalk. Hun er og er daglig leder av GreeNudge Health som er vertskap for Skjærgrådsmatkonferansen 2019.

-Tidligere i år ble EAT-Lancet rapporten publisert. Den tar opp fremtidens utfordringer knyttet til kosthold og våre matvaner med en stadig voksende verdensbefolkning. Rapporten konkluderer med at dersom vi skal få sunnere og mer økologisk bærekraftige samfunn må det gjøres noe med vår matproduksjon og våre forbruksvaner. Fedme-epidemien som herjer i store deler av verden medfører også at velferd og helse omfordeles - fra de som blir syke av sine kostholdsvaner til den delen av befolkningen som tar bedre vare på helsen sin, sier Slapø.

Vi skal fortsette med å informere forbrukerne om sunne kostholdsvaner, for det virker. Men sammen med informasjon må vi jobbe med aktører som dagligvarebransjen til for eksempel endre hylleplasseringen slik at de sunnere alternativene blir lettere å komme til. Coca Colaen bør finne en mindre sentral plassering i butikk, og man bør øke prisen på sukkerbrusen i forhold til sukkerfrie og mer sunne alternativer. Erfaringer fra GreeNudge sitt samarbeid med NorgesGruppens butikker som KIWI og MENY viser helt klart at konsumentenes valg i stor grad kan påvirkes i retning av sunnere og mer bærekraftige kjøpsbeslutninger. Bruk av atferdsøkonomiske virkemidler, altså å endre omgivelsene, for å fremme sunnere valg hos forbruker er vår kjernekompetanse i GreeNudge sier Slapø.

Matglede, sunn mat og bærekraft er et viktig politisk tema i kommunevalgkampen, sier ordfører fra Høyre, Petter Berg. Og han slo samtidig et slag for legevitenskapens far, Hippokrates som allerede for 2500 år siden beskrev behovet for et sunt kosthold i kombinasjon med litt mosjon.

- Dette er temaer som vi i Tønsberg kommune er meget opptatt av. Matnæringen er faktisk en av de viktigste næringene i nye Tønsberg kommune hvor også Re kommune inngår - vårt lokale jordbruk bidrar til folkehelsen i Tønsberg som faktisk er veldig god. Ikke minst er det viktig å lære barna matglede og sunnhet fra tidlige år gjennom å skape felleskap rundt måltidene - både hjemme, i barnehagene og på SFO. Vi kan gjøre Tønsberg til landets sunneste kommune gjennom å fortsette det gode samarbeid mellom jordbruket, dagligvarekjedene, skole og barnehage og familier. Det at familien samles rundt middagen og lager matpakker sammen er utrolig betydningsfullt. Sunnhet og helse er god politikk, sier ordfører Petter Berg.

Dette var bakteppet for Skjærgårdsmatkonferansen 2019 som gikk av stabelen den 30. august i Tønsberg. Målet for konferansen var; Hvordan kan lokale ressurser bidra til å løse nasjonale og globale utfordringer - og skape fremtidens forbruker som velger sunnere og mer bærekraftig mat.

Hvordan kan dagligvarebutikken påvirke forbrukeren til å velge sunnere og mer klimavennlige alternativer på sin handletur i dagligvarebutikken. Hva koster det samfunnet at vi er Nordens mest overvektige og fete land? Hvem har ansvaret for overvekts og fedmeepidemien? Hva vil det bety for klimaet når vi som forbrukere spiser og drikker sunnere og ikke kaster mat? Og hvordan kan vi skape fremtidens forbruker?

Dette var noen av de sentrale spørsmålene konferansen diskuterte og kom med løsninger på.

- Overlege Jøran Hjelmesæth, du kastet inn en brannfakkel ved å hevde at overvekts- og fedmeepidemien er politisk skapt - og dersom man skal løse den, må den finne sin politiske løsning.

- Det er unormalt å være normalvektig i Norge nå, slik at 2 av 3 nordmenn enten har overvekt eller fedme. Ikke mindre enn 1 million nordmenn har fedme og 2 millioner er overvektige. Dette koster samfunnet 200 milliarder kroner årlig og kan gi den enkelte tapte leveår og høyere sykdomsbyrde. Ikke minst gjelder dette individene som er har fedme eller er i ferd med å pådra seg fedme. Grunnen til at vi er kommet hit, skyldes ikke primært svak vilje hos den enkelte, men det at vi over tid har utviklet et fedmedisponerende samfunn. Usunn, energitett og kaloririk mat koster veldig lite og og smaker ofte veldig godt og er veldig lett tilgjengelig. Vi er nærmest omringet av usunn mat. Det betyr i sin tur at de som har en arvelig disposisjon, enklere pådrar seg overvekt eller fedme.

- De som har ansvaret for denne situasjonen er delvis den enkelte, men ikke minst samfunnet som ikke har satt i gang mer strukturelle tiltak som blant annet å redusere prisen på sunn mat og øke prisen på usunn mat. Da vil flere velge den sunne maten og færre velge den usunne maten, sier Hjelmesæth.

- Det er ikke til å stikke under en stol at dette til syvende og sist er et politisk spørsmål - hvor noen partier er veldig opptatt av å beskytte enkeltindividets frie rettigheter og fri næringsvirksomhet - selv om disse rettighetene er med på å skape overvekt og fedme. Dit vi har kommet i dag skyldes strukturelle og politiske årsaker - og det er i bunn og grunn bare våre politikere som kan få oss ut av denne bakevjen. Våre politikere må rett og slett skjerpe seg, sier Hjelmesæth.

Et positivt trekk er det som skjer i enkelte dagligvarekjeder i dag - hvor de aktivt prøver å hjelpe oss som forbrukere til å velge sunnere matvarer gjennom å bruke virkemidler som pris, merking og hylleplassering. Det ser ut til at dagligvarebransjen gradvis innser at de kan tjene mer penger på å hjelpe oss til å ta sunnere valg, avslutter Hjelmesæth.

Norges største leverandør av matvarer, NorgesGruppen har satt sunnhet og folkehelse som et av de viktigste bærekraftsmålene. NorgesGruppen har allerede etablert et samarbeid med GreeNudge Health som evaluerer deres satsing på sunnhet og bærekraft.

-Vi i Norgesgruppen jobber hardt med å oppfylle Helsedirektoratets kostholdsråd, sier kvalitetsdirektør Inge Erlend Nesset. - Selv om enkelte mener at vi i dagligvarebransjen er mest opptatt av at folk kjøper mer av de sunne matvarene våre, er vi også tydelige på at vi ønsker at våre kunder også skal kjøpe mindre av de usunne varene. I for eksempel KIWI kommer kunden raskt til ferskvareavdelingene våre - og det de stort sett møter først, er ferske fiskeprodukter. Vi kunne selvsagt lagt kjøttdeigen først, men vi er opptatt at våre kunder skal spise mer fisk - som jo er i tråd med myndighetenes kostholdsråd, sier Nesset.

- Ikke bare tilpasser vi butikkene våre for å skape mer sunnhet og bærekraft, vi måler selvsagt også på dette og rapporterer to ganger i året på grad av måloppnåelse til konsernledelsen, sier Nesset

- Sunnhet er en megatrend som har vært der i mer enn 10 år nå og vi ser at miljø- og bærekraftdimensjonen blir stadig viktigere for forbrukerne. Det å satse på sunnhet, miljø og helse er konkurransekraft for Norgesgruppen. Vi gjør dette fordi vi vet at folk vil ha sunnere og mer bærekraftig mat, men også fordi vi er opptatt av vårt samfunnsansvar, forteller han

- Sunnhet og bærekraft handler også om at vi utnytter de lokale jordbruksressursene - både innefor mat og drikke. Våre kunder er opptatt av det unike norske, lokalmat og kortreist mat, og ikke minst MENY-kjeden satser stort innenfor dette området med en egen kategorisjef. Vi har et mål om å jobbe mer med lokalmat og våre kunder vil i årene fremover få et bredere og rikere tilbud av lokalmat og norske spesialiteter, sier Nesset .

Psykolog Knut Ivar Karevold er enig med Hjelmesæth at det ikke er den enkelte forbruker som kan lastes for overvekt, fedme eller de matrelaterte klimautslippene.

- At den enkelte tar seg litt sammen og blir enda mer kunnskapsrik om hva som er bra for helsa og klima er en god start. Men det er langt fra nok. Svært mye mer kan gjøres gjennom å utforme dagligvarebutikker, restauranter og kantiner på en slik måte at de fremmer sunnere og mer bærekraftige forbrukervalg. Nøkkelen ligger i vareplassering, merking, pris og størrelse på porsjoner, sier Karevold.

- Det mange ikke tenker over, er at vi går rundt i våre moderne samfunn med enorm tilgang til velsmakende mat - som ofte er det samme som fet mat med mye sukker og salt - rent evolusjonært med en steinalderhjerne, sier Karevold.

- Samfunnet og tilgangen på mat har endret seg enormt bare de siste ti-årene. Men hjernen vår har ikke utviklet seg på ti-tusener av år. Så når det gjelder matinnkjøp handler vi i stor grad på impuls. Denne impulsen hjalp oss i fjerne tider å overleve som art - fordi det ga oss god tilgang på mat. Vi spiste nærmest alt vi var i stand til å plukke med oss. Men i dagens overflodssamfunn gjør denne impulsen mange av oss fete og syke. Når vi ser en 4-pack med 1,5 liter Coca Cola rett foran oss i butikken - til en god pris, ja så putter mange av oss den opp i handlekurven. Selv om vi har nok kunnskap fra offentlige informasjonskampanjer til å vite at sukker er skadelig for oss, så er det impulsen og jaktinstinktet som ofte vinner. Og det vi tar med oss hjem, blir jo spist. Så kampen om kiloene og miljøet starter i matbutikkene, i kantinene på jobben og i våre restauranter.

Seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og medeier i Greenudge Health var fagansvarlig for konferansen og sammen med henne var det et batteri av fagpersoner som deltok i en eller annen rolle.

- Hva er det viktigste vi kan ta med oss videre fra denne konferansen?

- For det første har vi her i dag på Skjærgårdsmatkonferansen 2019 opplevd et enormt engasjement og stor interesse både fra fagmiljøet, matvarebransjen og offentlige myndigheter. Nyere forskning konkluderer med at målene om et mer bærekraftig samfunn er direkte koplet til våre kostholdsvaner. Fremtidens forbruker må øke sitt forbruk av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk og sjømat. Inntaket av rødt kjøtt, må reduseres betydelig. Og vi må spise mer kortreist, bærekraftig og sunt, sier Lekhal.

- Det interessante er at forbrukeranalyser som blant annet ble presentert her i dag viser at de fleste av oss ønsker å spise sunnere. Andre undersøkelser viser at de fleste ønsker å bidra til et bedre og mer bærekraftig miljø. Hva er det da som forklarer at vi i så liten grad klarer å velge sunnere mat og drikke? Hva skal til for å dreie forbruker i riktig retning?

- I i 2017 publiserte GreeNudge Health en samarbeidsrapport som oppsummerer mer enn 700 studier på hvordan vi kan fremme sunnere matvalg hos forbruker. Rapporten viser at sunnere matvarevalg i stor grad handler om å gjøre det lettere og mer tilgjengelig å velge sunt og bærekraftig. Sunnere mat må gjøres tilgjengelig på en slik måte at den gjennomsnittlige forbruker ubevisst velger dette. GreeNudge Health anbefaler sterkt at helsemyndighetene og matindustrien tar i bruk og evaluerer situasjonsbestemte/atferdsøkonimiske virkemidler som plassering, merking, pris og porsjonering, sier Lekhal.

Samarbeidsrapporten heter Mulighetsrommet: «Hvordan påvirke forbruker til velge sunnere?» Den er skrevet som et samarbeid mellom GreeNudge Health, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Nofima og Sifo.

Du kan lese hele GreeNudge Health-rapporten her.

- Jeg tror at denne konferansen har gitt de mange hundre fremmøtte faglig godt påfyll og motivasjon til å jobbe videre med sunnhet og bærekraft. Ikke minst tror jeg at det å høre om andre prosjekter er viktig - her på Skjærgårdsmatkonferansen har deltakerne fått høre om prosjektet SunnereBarn som nå i 2019 gir kunnskapsløft til over 35 000 barn og 4000 ansatte og hvor matglede, sunnhet og bærekraft blir tatt opp av både ansatte, barn og foreldre. Sunnere Barn har til og med gjort det lettere for barnehagene å kjøpe inn sunn nøkkelhullsmerket mat. Her bidrar vi til å bygge fremtidens forbruker gjennom at barn får oppleve mange spennende, sunne smaker og ikke minst måltidsglede. Flere barnehager må henge seg på SunnereBarn og vi trenger flere slike tiltak som virker der folk er, sier hun

- Deltakeren har også fått hørt om de spennende nudging-prosjektene [på norsk: “dulte”, red. anm.] som pågår i NorgesGruppens butikkjeder KIWI og MENY. I butikkene bruker vi virkemidler som pris, vareplassering, engasjerende varemerking og dette fører faktisk til at folk lever litt sunnere. Folk flest må vennlig dyttes i en sunnere retning - og arbeidet i KIWI og MENY peker mot en spennende fremtid. Vi trenger grønne ildsjeler som dytter samfunn og bedrifter i en grønnere retning, forteller Lekhal.

- Deltakerne har også fått høre at forbrukerne gjerne vil leve sunnere, men som vi alle vet - at de ikke får det helt til. Her ligger det en enorm motivasjon for lokale norske jordbruksprodusenter, næringsmiddelindustri og dagligvare.

- For å nå nasjonale mål om bærekraft er det også nødvendig å stimulere og motivere lokale ressurser i hele Norge, der lokal mat dyrkes, produseres og spises. Det er her de daglige valgene tas og dermed her de nasjonale målsettingene om sunn og bærekraftig mat til alle blir virkeliggjort. Samarbeidet med matvareindustrien er her avgjørende for å oppnå resultater over tid. Norske matvareprodusenter og utsalgssteder har forpliktet seg til å bidra i dette arbeidet, blant annet gjennom Intensjonsavtalen for bedre kosthold, sier Lekhal.

Sofapanelet: (hovedbilde)

• Prisbelønt kokk og prosjektansvarlig Harald Osa,
• Bama Stamhusbesitter Nicolaus Wedel Jarlsberg, Jarlsberg hovedgård
• Markedsdirektør Malin Valdal Corneliussen, Findus
• Kommunikasjonssjef Anne Marie Schrøder, Matvett
• Daglig leder og bonde Åsmund Bjertnæs, Bjertnæs & Hoel
• Kvalitetsdirektør Inge Erlend Næsset, NorgesGruppen
• Konserndirektør kommunikasjon, innovasjon og samfunn Ellen Flø Skagen,
• Nortura Professor og nestleder Liv Elin Torheim, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid OsloMet og Nasjonalt råd for ernæring
• Helse- og ernæringssjef Marte G. Byfuglien,
• Mills Divisjonsdirektør folkehelse og forebygging
• Linda Granlund, Helsedirektoratet