Opererer hjernen med navigert kirurgi

Morten Olsen er avdelingsingeniør ved Oslo Universitetssykehus. Hans viktigste jobb er derfor å sørge for at alt fungerer som det skal med det medisinsk tekniske utstyret (MTU) på operasjonssalene. Han har også hovedansvar for blant annet navigasjonssystemene ved operasjonsgangene. Teknologi og innovasjonsklinikken er plassert sentralt i operasjonsområdet med kort vei til operasjonsstuene og intensiv avdelingene. Det gir dem en tett knytning til brukerne og blir involvert i prosesser som foregår i klinikken.

-Navigert kirurgi gir kirurgen mulighet til å sette seg inn i operasjonen før det faktisk skjer. Med denne teknologien ser kirurgen hvilke områder de må unngå og hvor de skal operere. Dette gjør operasjonen mindre inngripende, forteller Olsen.

Han forklarer hvordan dette med navigert kirurgi fungerer og hvorfor dette er et nyttig verktøy for kirurgene.

På Oslo Universitetssykehus kan kirurgene sitte på kontorene sine å planlegge operasjonen de skal gjennomføre ned til minste detalj. De får til dette fordi har komplette fusjonerte bilder (CT/MR) av operasjonsområdet på pasienten.

For eksempel ved operasjon av en hjernetumor vil disse CT/MR bildene gjøres om til en 3D pakke så det gir mulighet til å rotere bilde rundt for å se området fra alle vinkler, forklarer Olsen.

-Vi tar CT/MR tar bilde av området som skal opereres så kirurgen kan lage en plan. Kirurgen kan så tegne inn for eksempel en tumor i en annen farge så den er enkel å se, forklarer Olsen.

Når planen deres er klar vil den bli hentet opp på et MTU i operasjonssalen og blir brukt aktivt gjennom hele operasjonen.

HealthTalk fikk komme til Rikshospitalet og se hvordan denne teknologien fungerer. Med tanke på pasientvern kunne vi ikke se en faktisk operasjon, men Olsen viste oss hvordan dette fungerer ved bruk av et gummihode. Se bildene fra besøket vårt gjennom saken.

To forskjellige alternativer

Det finnes to forskjellige alternativer når det kommer til navigert kirurgi, optisk og magnetisk.

Optisk navigert kirurgi fungerer ved at for eksempel pasientens hode er festet i en klave som igjen har referanseplanen festet på seg. Navigasjonssystemet sender så ut IR-lys som treffer referansen som er festet på pasienten. Dette lyset reflekteres og oppdages av systemet.

-Kirurgene vil så lage en punktsky, med omtrent 50-100 punkter i ansiktet til pasienten ved hjelp av en laserpeker. Dette kan også gjøres med en CT, og gir en enda høyere presisjon.

Navigasjonssystemet vil så prøve å matche denne punktskyen med CT/MR bildene kirurgen på forhånd har laget en plan ut av. Når god nøyaktighet er bekreftet, helst på submillimeter-nivå, kan inngrepet starte.

Noen ganger kan det likevel være nødvendig å ta et nytt bilde for referansen for å sørge for at alt er så nøyaktig som mulig. For eksempel ved en hjerneoperasjon.

-Siden hjernen roteres litt når man åpner kraniet og hjernehinnen - dura - , er det alltid greit å ta et nytt bilde når vi starter operasjonen for å være helt på den sikre siden. Vi kan bruke ultralyd til dette, men det beste er et nytt CT/MR bilde.

I likhet med det optiske systemet har også det magnetiske systemet en referanse på pasienten. Dette er en elektronisk komponent, og ikke en lysreflekterende enhet. I stedet for et kamera som ser ned på arbeidsfeltet, brukes en magnetboks.

Denne boksen inneholder flere spoler som setter opp et magnetfelt i mange retninger. Ut ifra dette kalkulerer MTU’et hvor instrumenter er og pasientreferansen ut ifra strømmen som genereres i pasientreferansen fra magnetfeltene.

I og med at det benyttes magnetisme, og ikke lys, kan tynne fleksible instrumenter benyttes når det er behov for å gå dypt inn i for eksempel bihuler. Man vet derfor nøyaktig hvor en befinner seg, uten å benytte bildedannende teknologi.

Men sånn kort oppsummert.

-Infrarød teknologi er det beste til hjernekirurgi på grunn av det er mest presist, men til øre- og neseoperasjoner er den magnetiske varianten mer fleksibel og effektiv.

Kan brukes til mye

Til tross for at denne artikkelen har brukt hjernekirurgi som eksempel gjennom mye av artikkelen kan navigert kirurgi brukes på mye mer. Men det er noen begrensninger forklarer Olsen.

-Man kan bruke denne type navigert kirurgi på nevro-, spinal-, ortopedisk- og øre-nese-hals kirurgi, da man trenger fast overflate som ikke endrer fasong som referanse. Det fungerer for eksempel ikke godt på en leveroperasjon, fordi den er myk og kan endre litt på fasong i forhold til da bilder av pasienten ble tatt. Det finnes systemer for dette, men gir noe mer unøyaktighet.

Men om kanskje ikke så lang tid vil ikke dette være et problem heller.

-Det jobbes med teknologi for å predikere hvordan organer endrer fasong så en også kan benytte navigasjon til vaskulær kirurgi. AI, eller kunstig intelligens, er aktuelt for dette. En kan for eksempel benytte dette til hjertekirurgi på et hjerte som fortsatt slår. Men dette ligger nok litt frem i tid, forteller Morten Olsen.

Mindre risiko

Å bruke navigert kirurgi gir en mye lavere risiko for feil, forklarer Olsen. Ved for eksempel en ryggoperasjon er det mindre risiko for feilmontering om kirurgen er kjent med området. Om man skulle treffe en nerve så kan det være skadelig for pasienten og gi stor risiko for infeksjon.

Alternativet til navigert kirurgi er å gå inn blind. Men med navigert kirurgi vet du ganske nøyaktig hvor du er og hvor du skal operere.

Samtidig er det viktig å presisere at denne maskinen fungerer ikke alene. Man trenger en kirurg til å faktisk gjøre arbeidet.

-Denne maskinen fungerer litt som en GPS. Den forteller deg hva du skal gjøre og hvor du skal gå, men den gjør det ikke for deg.

Likevel er det et nyttig verktøy for også godt trente kirurger.

-Det er definitivt mindre sjanse for feil med navigert kirurgi, for kirurgen blir guidet på en mye tryggere måte.

Kan også være nyttig for Parkinsonpasienter

Nøyaktigheten du kan oppnå ved navigert kirurgi har også vis seg positiv for parkinsonpasienter.

-Navigert kirurgi har også vist seg nyttig ved plassering av elektroder ved behandling av Parkinson Pasienter. Navigasjonen viser nøyaktig hvor elektrodene skal plasseres for å hjelpe pasienten. Det har det vært en del forskning som støtter teorien om at dette gir større effekt for pasienten.

Skulle gjerne brukt det mer

De startet med navigert kirurgi på Oslo Universitetssykehus i mars 2001. Så dette er ikke noe nytt, selv om teknologien har blitt kraftig forbedret gjennom årene. Men Olsen forklarer at de med sikkerhet kan konkludere med at erfaringsmessig så fungerer dette meget godt.

En annen positiv ting med navigert kirurgi er at det ikke er skadelig for pasienten og det setter ingen i operasjonsstua i fare som for eksempel strålene fra CT/ gjennomlysning gjør, forklarer Olsen.

Olsen skulle gjerne ha brukt navigert kirurgi mer, men det er ikke alltid mulig. For eksempel ved akutte tilfeller er det ikke tid til å planlegge operasjonene i forkant. Et annet problem er at det rett å slett ikke er nok maskiner til alle operasjonene.

-Det eneste som er trist er at vi ikke har nok maskiner til alle, så de som blir prioritert til dette er pasientene med høyest risiko, men vi skulle gjerne sett at alle fikk tilgangen til dette, avslutter han.