Tarmkreft er den nest største kreftformen - nå starter tarmscreeningprogrammet

Det sier Eva Hofsli. Hun er overlege på Kreftklinikken på St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU. Hun er også leder i Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe (NGICG).

Tykk- og endetarmskreft, vanligvis kalt bare tarmkreft, er nå den nest hyppigste kreftformen både blant norske menn og kvinner. I 2019 fikk 4295 personer i Norge diagnosen - omtrent like mange kvinner som menn. Rundt 1300 døde som følge av tarmkreft. - Det har faktisk skjedd en tredobling i antall tilfeller i løpet av 40–50 år i Norge. Tarmkreft rammer først og fremst personer over 70 år. Men den nye tendensen med at stadig flere under 50 år får tarmkreft, bekymrer Eva Hofsli.

– Det er urovekkende at vi har hatt en tredobling på femti år, og at stadig flere unge får denne kreftformen. Vi liker å tro at vi har samme livsstil som svensker og dansker, men de har ikke hatt den samme økningen. Sykdommen tar vanligvis 15–20 år å utvikle, så forklaringen på veksten ligger trolig mange år tilbake i tid, forteller hun.

Nå innføres et nasjonalt screeningtilbud til landets 55-åringer. Dette programmet skal rulles ut gradvis over de neste årene. Trolig vi det ta om lag 4 år før helseforetakene er klare for å ta imot alle screeningdeltagerne. Derfor åpnes det gradvis for tilbudet. Først i 2025 regner myndighetene med at alle får invitasjon det året de fyller 55.

Man regner med at screening reduserer relativ risiko for å dø av tarmkreft med 10–30 prosent.

- Med et screeningprogram for tarmkreft kan vi oppdage krefttilfeller tidligere, sier Hofsli.

Se for deg ti personer som alle får tarmkreft. Tre av disse vil dø innen 5 år. Ett av målene til screeningprogrammet er at færre skal dø av tarmkreft. Det vil også kunne bidra til at flere av de som får diagnosen kan bli friske med mindre omfattende behandling enn de ellers hadde fått.

De fleste som får tarmkreft er over 50 år. Tarmscreeningprogrammet blir derfor et tilbud til 55 åringer.

Standard metode i starten vil være en test for å avdekke usynlig blod i avføringen. Deltagerne får tilsendt invitasjon og utstyr til å ta avføringsprøven hjemme. Testen skal så gjentas hvert annet år i ti år.

Helsedirektoratet har anbefalt at man senere gradvis går over til kikkertundersøkelse av hele tykktarmen, koloskopi, som metode i programmet.

- Blod i avføringen trenger ikke å bety at man har kreft, men vi vet at kreft og forstadier til kreft i tarmen kan blø. Derfor er dette en god måte å begynne å lete på, forteller Hofsli.

Målet med screening er å oppdage krefttilfeller tidlig, men ingen metode oppdager alt. Kreft kan utvikle seg på et senere tidspunkt, eller den kan ha unngått å bli oppdaget ved screening. Derfor får man tilbud om å levere avføringsprøve med to års mellomrom fra man er 55 til 65 år. Til sammen får man altså tilbud om å teste seg fem ganger.

Dersom 1000 personer deltar ved å sende inn en avføringsprøve, vil rundt 60 få beskjed om at det ble oppdaget blod i prøven. Disse vil få tilbud om å gjennomføre en koloskopi på sykehuset.

Koloskopi er en innvendig undersøkelse av tarmen. Før undersøkelsen må man innta et middel for å tømme tarmen slik at den er ren og uten avføring.

Ved selve undersøkelsen fører legen en tynn slange med et lite kamera på tuppen inn gjennom endetarmsåpningen og inn i selve tarmen. Kameraet overfører bilder til en skjerm slik at man kan se innsiden av tarmen.

Tarmkreft er en krefttype som ofte oppdages sent i sykdomsforløpet. Symptomene er ofte diffuse og kan minne om plager fra mer uskyldige tilstander i tarmen som hemoroider og forstoppelse.

Tarmkreft begynner som små polypper. Det er vanlig med polypper i tarmen, men noen av de kan vokse og utvikle seg videre til kreft over tid. Rundt 10 prosent av slike polypper er forstadier til kreft, og det tar vanligvis 5 til 10 år fra polyppen oppstår til det er utviklet kreft. Polypper kan som regel lett fjernes ved å snøre dem av med en slynge som føres inn gjennom et koloskop, og man hindrer dermed at de utvikler seg videre. Dette gjør ikke vondt, for vi har ikke følelse inne i veggen av tarmen.

Av 1000 som sender inn avføringsprøve vil cirka 4 ha kreft. Tre av disse kan oppdages med screening. Den siste vil ikke fanges opp ved screening. Det er derfor viktig at man går til legen sin om man får symptomer på tarmkreft til tross for en normal screeningprøve.

– Mange sier ikke fra om symptomer og bekymringer før kreften har fått utviklet seg lenge, og da er dessverre prognosene dårlige. Derfor er nasjonal screening viktig. Men ikke vent på screeningprogrammet - dersom du mistenker at du kan ha tarmkreft bestill time hos fastlegen i dag, oppfordrer Hofsli.

Hun mener at både menn og kvinner må bli flinkere til å gå til legen når de har symptomer på tarmkreft. Tarmkreft er dessuten en sykdom som til en viss grad kan forebygges. Hofsli sier at om lag 1/3 av tilfellene trolig kan forebygges.

- Med økt fokus på symptomene og en sunnere livsstil, vil det være mulig å snu denne utviklingen. Hva vi gjør i de neste årene kommer vil avgjøre om veksten kommer til å fortsette, sier hun.

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger, men dette er de vanligste symptomene:

• Blod og slim i avføringen

Blod i avføringen eller blødning fra endetarmsåpningen er det hyppigste symptomet på tarmkreft. Kreft i endetarmen vil i starten ofte gi symptomer som kan minne om hemoroideplager.

• Endret avføringsmønster

Endring i avføringsmønsteret til mer uregelmessig avføring, forstoppelse, diaré eller avføring av vekslende konsistens er andre symptomer på tarmkreft. Imidlertid kan disse symptomer også forekomme ved alminnelige tilstander som forstoppelse og irritabel tykktarm. På grunn av risikoen for tarmkreft er det derfor viktig at tykktarmen undersøkes ved en koloskopi hvis endringen i avføringsmønsteret har vart i mer enn 3-4 uker.

Andre symptomer kan være magesmerter, kvalme, nedsatt appetitt og vekttap. Men disse opptrer som regel først når sykdommen har kommet et godt stykke i utviklingen.

Bare om lag 3 prosent av tilfellene med tarmkreft skyldes medfødt genfeil som øker risikoen for tarmkreft. - Så er det en gruppe på om lag 20 prosent som har det vi kaller familiær sårbarhet, der vi ser en opphopning i familier, men der vi ennå ikke har påvist genfeil. I de aller fleste tilfellene bare oppstår tarmkreft sporadisk og i likhet med mange andre sykdommer henger den til en viss grad sammen med vår livsstil. Vi regner med at om lag 30 prosent av krefttilfellene skyldes livsstil, sier Eva Hofsli.