
Legemidler og biotek
Amgen satser på rask godkjenning av sotorasib for behandling av KRAS-mutert lungekreft
Sotorasib var den første KRAS-hemmeren som startet kliniske studier, og er nå også først ute med å starte opp en regulatorisk gjennomgang av en søknad om markedsføringstillatelse.
Sotorasib er et målrettet legemiddel som blokkerer en mutasjon i svulstvevet som heter KRAS G12C. Om lag 13-15 prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft av typen adenokarsinom har en slik KRAS-mutasjon. 1-3 prosent av pasienter med tarmkreft og andre kreftformer har også en KRAS G12C-mutasjon. Det fortalte lungekreftoverlege og leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun da vi intervjuet ham for noen uker siden.
Ønsker du å holde deg oppdatert?
Få de siste nyhetene fra helsebransjen rett i innboksen!
I videoen under kan du se hvordan sotorasib (også kalt AMG 510) binder seg til overflaten på KRAS G12C og dreper kreften.
- KRAS G12C er en drivermutasjon i kreftcellen og sender et vekstsignal til cellekjernen at den skal dele seg og vokse. Sotorasib hemmer dette enzymet slik at det ikke sender disse signalene innover i kreftcellen, forteller Brustugun.
Dette er en pasientgruppe med dårlig prognose. Internasjonale undersøkelser viser at overlevelsen blant pasienter med avansert stadium av KRAS ikke-småcellet lungekreft eller kolorektal kreft er omtrent 1 til 2 år.
Amgen har søkt godkjenning av sotorasib som andrelinjebehandling for pasienter med KRAS G12C-muterte lokalt avansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft som har blitt diagnostisert med en FDA-godkjent test (genpanel) og som tidligere har blitt behandlet med en systemisk terapi.
Søknaden som nå er til behandling i FDA er selvfølgelig bare den første av mange kommende i Amgens ambisjoner for det nye legemidlet. Selskapet gjennomfører nå fase 3, head-to-head CodeBreak 200-studien som tester sotorasib mot docetaxel-kjemoterapi hos tidligere behandlede KRAS G12C-positiv pasienter med ikke-småcellet lungekreft. Resultater fra studien er ventet neste år.
Amgen har også pågående ni ulike studier der de kombinerer sotorasib med andre legemidler innenfor ikke-småcellet lungekreft og andre KRAS-drevne kreftformer, inkludert kolorektal kreft og bukspyttkjertelkreft.
Sotorasib har fått status som Breakthrough Therapy av FDA. Legemidler som FDA betegner som “banebrytende” forventes å gi betydelig bedre behandlingseffekt i forhold til eksisterende terapi og får en hurtigere saksbehandling enn det som er vanlig.
FDA har inkludert sotorasib i sitt nye Real-Time Oncology Review pilot (RTOR), som har som mål å øke hastigheten på godkjenningsprosessen av utvalgte kreftmedisiner slik at de kan gjøres tilgjengelig for pasienter så raskt som mulig.
- Det finnes ingen godkjente legemidler mot KRAS-mutert lungekreft. Leger og forskere har jobbet i 40 år med å finne en effektiv behandling for denne kreftformen. Det sa Odd Terje Brustugun til HealthTalk da Amgen for en tid tilbake gikk ut med topplinjedata fra CodeBreaK 100 fase II studien.
Det er denne studien som ligger til grunn for søknaden om markedsføringstillatelse som Amgen nå har sendt FDA. Brustugun tror at det nå endelig kan komme et gjennombrudd.
De detaljerte resultatene vil selskapet først gå ut med under World Congress on Lung Cancer (WCLC) i januar neste år, og har foreløpig nøyd seg med si at dataene er "konsistente" med 35 prosent responsrate som ble observert hos de 34 pasientene som fikk den høyeste sotorasib-dosen i fase I-studien. Maksdosen ble testet ut hos 129 pasienter med ikke-småcellet lungekreft hvis sykdom hadde forverret seg til tross for at de tidligere hadde blitt behandlet med to andre legemidler.
- Pasienter med KRAS G12C-mutert avansert ikke-småcellet lungekreft som fikk det eksperimentelle legemidlet sotorasib levde seks måneder uten at kreften forverret seg, sa Brustugun da han kommenterte resultatene fra fase 1 studien. Du kan se hele intervjuet med Brustugun her:
Studien heter CodeBreaK 100 og er publisert i the New England Journal of Medicine. Forskerne testet ut fire doseringsnivåer av tablettbehandlingen sotorasib. Totalt 129 pasienter (59 med ikke-småcellet lungekreft, 42 med kolorektal kreft og 28 med andre svulster) ble inkludert i studien. Alle pasientene hadde tidligere fått flere andre kreftbehandlinger.
- I gruppen med ikke-småcellet lungekreft fikk 32 prosent delvis respons som innebærer at sykdommen trakk seg tilbake. 88 prosent oppnådde sykdomskontroll og hadde dermed ingen utvikling av sykdommen, men fikk en stabilisering av sykdommen i et meningsfylt tidsrom, sier Brustugun. Han forteller at blant de som hadde høyest nytte av behandlingen hadde nytte av den i 11 måneder (duration of response).
- Når man tar med både de som hadde nytte av behandlingen og de som ikke hadde nytte, oppnådde om lag halvparten av pasientene progresjonsfri overlevelse. Median progresjonsfri overlevelse var 6,3 måneder, sier Brustugun. Han legger til at sotorasib ble godt tolerert.
Brustugun forteller at i dag er immunterapi og kjemoterapi i kombinasjon førstelinjebehandlingen for denne pasientgruppen. - Pasienter som ikke har effekt på denne behandlingen går over til cellegift alene, og her kan vi se responsrater helt nede i 10 prosent og ganske kortvarig effekt samt en del bivirkninger. Bivirkningene med sotorasib er generelt milde, selv på den høyeste dosen 960 mg daglig. 20 prosent av pasientene har bivirkninger på grad 3 og 4. Dette er bivirkninger som merkes, men den behandlingen vi kan tilby i dag gir langt flere og alvorligere bivirkninger enn sotorasib, sier han.