Frykter at Norge ikke klarer å bygge en stor helsenæring

• Norge vil mislykkes i å bygge en større helsenæring dersom dagens mistenksomhet hos politiske partier, byråkrati, helsevesen og akademia mot kommersielle helseaktører opprettholdes.
  
• Det uttalte målet om å bli ledende innen e-helse innen 2025 er et typisk politisk mål og er lite realistisk.
• Stortingsmeldingen om helsenæring må bli en melding for en mer kommersiell kultur, bare slik er det mulig å bli en stormakt innen helseindustrien.
• Norsk e-helse har vært kjennetegnet av en del prosjekter som ikke har vært vellykkede.
• Sverige og Danmark har en verdifull helsenæring og ligger langt foran Norge.
• Norge trenger tilstedeværelse av flere internasjonale helseselskaper.
• Vi har en innkjøpsfilosofi som er for opptatt av kostnader fremfor innovasjon og som gjør at vi ikke klarer å tiltrekke oss innovative utenlandske bedrifter.

Se hele Intervjuet under:

-Det uttalte målet med stortingsmeldingen fra Regjeringens og Høyres side her i Stortinget er at Norge skal bli ledende innenfor e-helse innen 2025. Hvordan tror du at vi skal klare det?

Direktoratet for e-helse har litt å bevise

-Det er veldig ambisiøst mål, og et typisk politisk mål at vi skal bli ledende, hva nå enn det måtte bety. Vi har uansett en lang vei å gå for å nå dette målet. Norsk e-helse har vært kjennetegnet på en del prosjekter som ikke har vært vellykkede, sier Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland til HealthTalk.

-Nå ser vi med spenning på helseplattformen (som bygges  av den amerikanske journalleverandøren Epic, red. adm.) i Midt-Norge, og hvordan den vil levere. Direktoratet fra e-helse har fortsatt litt å bevise, når vi ser at prosjekt etter prosjekt ikke har blitt så bra som vi ønsket. Et viktig grep er å få på plass en egen digitaliseringsminister som også skal samordne e-helse og vi ser allerede at Nikolai Astrup bare etter to måneders virke har tatt tak i en del viktige ting. Det er helt åpenbart at Regjeringen Solberg mener alvor med digitalisering og vi ser at trinn for trinn innenfor så blir det bedre også innenfor helsetjenesten. Det blir bedre journalsystemer og bedre samhandling mellom aktørene, men vi er langt fra i mål, sier han.

-I en kronikk i Dagens Næringsliv sa du at det grunnleggende hinderet for å bygge en stor norsk helseindustri er mangel på kultur for kommersialisering og en grunnleggende mistenksomhet mot kommersielle aktører. Hvordan tror du konkret at Stortingsmeldingen og behandlingen her i Stortinget skal klare å rydde opp i dette?

-Jeg er rimelig sikker på at stortingsflertallet kommer til å gi solid støtte til retningen regjeringen ønsker å gå, men det kommer til å være motstandere. Noen ser på enhver person som tjener penger på helsetjenester som noe ondt, noe som ikke er bra. Du kan jo spørre hvor mange leger og sykepleiere som jobber gratis i helsetjenesten. Alle som jobber med helse tjener jo penger på helse. Jeg mener at vi ikke bare skal se på helse som en utgift, men også som en inntektsmulighet. Sverige og Danmark er langt foran oss når det gjelder å ha en helseindustri som kaster av seg og har betydning for nasjonaløkonomien, sier Stensland.

-Jeg visste hva jeg gjorde da jeg skrev denne kronikken og reaksjonene var som forventet. Jeg ble slakta av spesielt en anestesilege som sto inne i operasjonsstua si og var provosert, men jeg fikk også veldig gode tilbakemeldinger fra folk som kjente seg igjen i det jeg skrev. For det er ofte sånn i Norge at hvis du velger å gå i samarbeid med industrien eller velger å starte en liten business selv, så blir du litt pariakaste i den store offentlige helsetjenesten, sier Stensland, som ønsker at flere må delta i debatten. - Flere må tørre å utfordre systemet og ingen politikere må tro at vår jobb er å forsvare systemet. Vår jobb er å utfordre systemet. Jeg er ikke her for at systemet skal bestå, jeg er her for at vi skal få best mulig helsetjenester for pasienter og et næringsliv som blomstrer og gi mulighet til gode investeringer, gode arbeidsplasser og bedre tjenester og produkter for forbrukerne, sier Stensland.

Må lære av oljeeventyret

-Du er jo selv Rogalending og har sett hva olje- og gassindustrien har gjort for hele Norge, for velferdssamfunnet og for å bygge opp en blomstrende leverandørindustri. Er det ting i den bransjen som vi kan lære av i helsenæringen og det som nå skjer i Stortinget?

-Vi kan og bør lære av oljenæringen. Den største forskjellen på helsenæringen og oljenæringen er den korte veien det er fra prototyp til produksjon i oljenæringen. Hvis du står i garasjen din og finner på noe som kanskje kan redusere kostnaden med en promille i Nordsjøen, så har de store selskapene en veldig lav terskel for å teste dette ut live. Og det er jo ikke slik at det er uten risiko å operere med brønner under høyt trykk langt ute i Nordsjøen. De tar risiko for å teste ut nye ting. Men innenfor helse så er vi mye mer forsiktig i å ta bruk ny teknologi, med noen gode unntak. Men jeg er opptatt av at vi skal gjøre mer forsøk i Norge, flere kliniske studier, ikke bare i grunnforskning men lenger frem. Det er en nøkkel for å få mer helseindustri i Norge, sier Stensland.

Vi trenger flere internasjonale selskaper

-Vi har en del internasjonale helseselskaper i Norge. Er det en ambisjon for Regjeringen og Høyre å få mer trykk i samarbeidet med internasjonal helseindustri?

-Det er i hvert fall et mål for meg, og for Regjeringen. Men vi ser jo nå at det går i feil retning. Norge mister nå flere store selskaper, sist med Abbvie som kuttet ut den nasjonale ledelsen. Det er forferdelig triste nyheter og det handler om en innkjøpsfilosofi i Norge som er for opptatt av å kun se på kostnader fremfor hele bildet. Det mener jeg er i strid med legemiddelmeldingen, sier Stensland.

-Jeg er lei av at vi sier at innovasjon og lik tilgang er være viktig, men når alt kommer til alt så er det bare pris som det offentlige fokuserer på. Hvis vi alltid skal kjøpe det billigste produktet og alltid skal presse hardest mulig på pris, så vil vi tape noe når vi forsøker å tiltrekke oss innovative bedrifter fra utlandet, avslutter Stensland.

Stortingsmeldingen om helsenæringen kommer i løpet av mars.

HealthTalk møtte Stensland i Stortinget og snakket også om disse sakene:

§  Lobbyrådene til helseindustrien. Les hele artikkelen her

§  Hvordan kan pasienter få bedre tilgang til persontilpasset medisin?

§  Hvordan få flere kliniske studier i Norge?

HealthTalk vil publisere dette innholdet i egne artikler. Men dersom du som ønsker å se hele intervjuet på 17 minutter kan du se det her: