Legemidler og biotek
Legemiddelmangel rammer en halv million ganger i året - men de fleste av situasjonene løses i apoteket
Få gratis nyhetsbrev
Hvorfor er det legemiddelmangel?
Antall tilfeller av legemiddelmangel er økende. Det skyldes blant annet råstoffmangel, produksjonssvikt, feilberegning av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, samt kompliserte omsetningsstrukturer i det globale legemiddelmarkedet.
Det viser Apotekforeningens ferske kartleggingsstudie av legemiddelmangel i apotek.
Mangel på legemidler har vært kjent lenge, men de siste årene har legemiddelmangel økt og fått større oppmerksomhet. Apotekforeningen har derfor kartlagt omfanget og tidsforbruket ved håndtering av legemiddelmangel i apotek. Kartleggingen gjelder ekspedering av resepter, og omfatter ikke leveranser til sykehusene.
I 99 prosent av alle reseptekspederinger får pasienten med seg nøyaktig det hun skal ha. Pasienter flest trenger ikke uroe seg, men det er alltid fornuftig å etterfylle sine faste legemidler i god tid før pakningen man har er tom. Da er det som regel mulig å finne gode løsninger selv om legemiddelet skulle mangle.
Apotekforeningens kartlegging viser at pasienten ikke umiddelbart fikk det legemidlet som stod på resepten i 3,6 % av alle reseptekspedisjoner. Det tilsvarer nesten to millioner ganger i året.
– I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt. Alternativene kan være andre pakningsstørrelser, doseringer eller godkjente utenlandske pakninger av samme legemiddel. Da gjenstår 1,3 av de 3,6 prosentene. I noen tilfeller kan pasienten henvises til et annet apotek som hadde akkurat den pakningen pasienten trengte. Men i opp mot en halv million tilfeller hvert år, er det ikke mulig for apoteket å finne en løsning, sier Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen. Han har vært prosjektansvarlig for kartleggingsstudien.
– Selv om legemiddelmangel har blitt et merkbart problem i Norge, er det positivt å se at situasjonen løser seg på en forsvarlig måte for de aller fleste. I 99 prosent av alle reseptekspederinger får pasienten med seg nøyaktig det hun skal ha. Pasienter flest trenger ikke uroe seg, men det er alltid fornuftig å etterfylle sine faste legemidler i god tid før pakningen man har er tom. Da er det som regel mulig å finne gode løsninger selv om legemiddelet skulle mangle, påpeker Tysnes.
Disse fem virkestoffene står for over halvparten av de innrapporterte mangeltilfellene når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager:
- Kodein og paracetamol (bl.a. Paralgin Forte)
- Oksazepam (Sobril)
- Metenamin (Hiprex)
- Bumetanid (Burinex)
- Acetylsalisylsyre (Albyl-E)
Litt mer enn 10 % av varenumrene sto for nesten 80 % av antall rapporterte mangler. Det er altså slik at noen få legemidler står for mesteparten av manglene.
Dette er hovedfunnene i undersøkelsen:
- 96,4 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert på apoteket nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet – 3,6 % fikk det ikke
- 1,3 av 3,6 % av pasientene fikk nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, men ikke umiddelbart, fordi apoteket måtte bestille den fra legemiddelgrossist
- 1,0 av de resterende 2,3 % av pasientene fikk umiddelbart utlevert et godt alternativ til den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet, bl.a. i form av annen pakningsstørrelse eller utenlandsk pakning av samme legemiddel
- De resterende 1,3 % fordeler seg i 3 grupper:
- 0,2 % ble henvist til et spesifikt annet apotek som hadde nøyaktig den legemiddelpakningen legen hadde forskrevet
- For 0,5 % fant ikke apoteket noen umiddelbar løsning for
- For 0,6 % er det ikke klart om det ble funnet noen løsning eller ikke
Oppsummert betyr dette at mellom 0,5 og 1,1 % av pasientene hverken fikk det legemidlet legen hadde forskrevet eller et godt alternativ.
Andre funn i undersøkelsen
- B-preparater (vanedannende og sterke smertestillende legemidler) står vanligvis for 10 % av legemiddelsalget, men sto i kartleggingen for 41 % av mangelrapporteringene. En viktig årsak er at Sobril og Paralgin Forte manglet i kartleggingsperioden.
- De fleste legemidlene det var mangel på hadde likevel et betydelig salg, men ikke i høyt nok til at alle pasienter fikk det legemidlet som legen hadde forskrevet.
- Generiske merker av byttbare legemidler manglet mye sjeldnere enn andre. Gamle legemidler uten patentbeskyttelse, men som ikke er generisk byttbare i Norge, så ut til å mangle oftere (eks Paralgin Forte og Hiprex).
- Legemidler som ikke sto på Legemiddelverkets bytteliste manglet vesentlig oftere enn legemidler på byttelisten.
- Innenfor byttelisten var det vesentlig sjeldnere mangel på legemidler med trinnpris enn på legemidler som ikke var på trinnprissystemet.
- Det var oftere mangel på billige enn på dyre legemidler. Aller størst mangel var det på de billigste legemidlene, med en utsalgspris ut av apotek på under 100 kr inkl. mva.
- De apotekansatte brukte i gjennomsnitt 3,5 minutter ekstra pr ekspedisjon på å håndtere en mangelsituasjon når hovedgrossist ikke hadde legemidlet på lager. Det tilsvarer en årlig kostnad for norske apotek på 64 mill. kr. I tillegg kommer tid brukt på å opprettholde lagerbeholdning av legemidler det varsles mangel på mv.
For mange av disse karakteristikaene er det viktig å minne om at listen representerer legemiddelmangelen i kartleggingsperioden (mars 2019). Listen over hvilke legemidler som mangler vil være annerledes på andre tidspunkter.
