Vil gi nyfødte bedre helsehjelp med varmekameraer og kunstig intelligens

De fleste barn klarer å puste på egen hånd når de blir født, men det er unntak. Faktisk trenger 3-4 prosent av nyfødte hvert år pustehjelp, og de trenger det raskt.

-Det er et veldig tidskritisk vindu, fordi ved forsinkelse ved oppstart av pustehjelp forverres barnets prognose.

Det forteller Siren Rettedal. Hun er overlege ved Nyfødtintensivavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus og en av prosjektlederne.

Ifølge dagens retningslinjer skal et barn som ikke puster motta pustehjelp innen ett minutt etter fødsel. Om barnet er født og legene forstår at han eller hun ikke puster på egenhånd kuttes navlestrengen og barnet flyttes til et bord som har alt utstyret de trenger for livreddende behandling.

Slik er prosedyren også i NewbornTime. Siden det er en observasjonsstudie, blir ingenting gjort annerledes i fødestuen. Målet er heller å finne ut hva som bør endres.

-Det vi vil gjøre er å filme fødselen ved bruk av termokameraer, og dersom barnet trenger pustehjelp filmes barnet og helsearbeidernes hender mens barnet ligger på bordet med optiske kameraer.

Det forteller Kjersti Engang. Hun er professor ved Universitetet i Stavanger. Hun er også prosjektleder i NewbornTime.

På den måten vil forskerne nøyaktig se når fødselen skjer og derfra danne objektive tidslinjer for å se hvor lang tid de forskjellige livreddende prosedyrenetar.

-Dette vil forhåpentligvis gi oss muligheten til å få sekund- i stedet for minuttpresisjon på fødselstidspunkt. Det kan mer presist og objektivt fortelle oss hva som blir gjennomført av pustehjelpbehandling og hvor fort man kom i gang. På sikt kan det blant annet vise oss hvor vi kan gjøre forbedringer, sier Engan.

Hun fortsetter med å fortelle at siden de bruker termokameraer vil ikke barnet være identifiserbar på opptaket, men de kan se nøyaktig når det er født ved å utnytte at barnets temperatur ved fødselstidspunktet er høyere enn temperaturen til omgivelsene og de andre i bildet.

Ved å bruke kunstig intelligens lages det en algoritme som gir forskerne data i form av objektive tidslinjer som kan studeres videre. Når systemet er ferdig utviklet kan de analysere data fra hundre, kanskje tusenvis av fødsler hvor de måtte gi pustehjelp uten at noen behøver å se videoene manuelt, forteller Engan. Dette kan benyttes både for debriefing og kvalitetsforbedring ved å se på tidslinjer for konkrete hendelser, men også for å få ny kunnskap om nyfødte som trenger pustehjelp ved å studere et stort antall episoder under ett.

Engan forteller at denne teknologien, som utvikles for dette prosjektet, vil ha stor overføringsverdi.

Teknologien kan nemlig brukes til mer enn behandlingen av nyfødte. En annen pasientgruppe hun mener kan få nytte av teknologien er slagpasienter og teknologien kan brukes generelt på andre inngrep hvor tid er viktig.

-Å ha en klar, objektiv tidslinje hvor vi kan se hva som fungerer og hva som ikke gjør det vil gi mulighet til å spesifisere trening. Teknologien vil også ha en klar overføringsverdi i forhold til hvordan vi behandler data på sykehusene. En del av prosjektet handler nemlig om sikker avidentifisert lagring, samt digitale løsninger for samtykkehåndtering, forteller Engan.

Rettedal sier seg enig, og at hun håper det kan bli nyttig for andre sykehus også.

-Forhåpentligvis vil produktet som utvikles kunne være nyttige for andre sykehus også, og i andre akutt situasjoner enn nyfødtgjenoppliving.

-Nyfødtgjenoppliving er en av de vanligste akuttprosedyrene vi gjør på sykehuset. Det kan være vanskelig, og derfor må vi trene målrettet, forklarer Rettedal.

Hun forteller også at på sykehuset drives det allerede med regelmessig simuleringstrening på nyfødtgjenoppliving.

-Prosjektet skal levere objektive tidslinjer som forteller oss hva som har skjedd til hvilket tidspunkt under hendelsen, slik at vi kan justere treningen etter hva som gikk bra og hva vi trenger øve mer på. Vi ønsker å bruke enhver alvorlig gjenopplivingshendelse til å lære av for å forbedre oss, sier Rettedal.

For det har blitt dokumentert at tiden satt i behandlingsretningslinjene kan være vanskelig å følge. Engan forteller at det en av konklusjonene i en annen studie de har vært med i tidligere.

Studien heter Safer Births og så på barnefødsler i Tanzania. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Tanzania, Norge og internasjonale forskningsgrupper.

-Det vi la merke til i den studien var at det tok lengre tid enn man trodde, altså hvor fort vi klarte å hjelpe barn som ikke kunne puste på egenhånd etter fødslene. Men vi så også at denne tiden kan reduseres med målrettet trening. I tillegg ble det dokumentert hvor viktig denne tiden var for barnet. Hvor utrolig viktig disse sekundene er, ikke bare for barnets overlevelse, men også for å unngå senskader, forklarer Engan.

Rettedal forteller også at internt på sykehuset i Stavanger har det blitt dokumentertat til tross for mye trening klarte de i mange tilfeller ikke å komme i gang med pustehjelp i løpet av det anbefalte minuttet.

-Peder Aleksander Bjorland, som er overlege ved nyfødtintensiv avdelingen, publiserte for et år siden en artikkel etter å ha analysert videoer av gjenopplivningsepisoder ved Stavanger Universitetssykehus. Det viser seg at vi i to av tre tilfeller ikke kommer i gang med pustehjelp innen anbefalt ett minutt. Dette til tross for at vi har drevet simuleringstrening over lang tid.

Oppstart av NewbornTime var i mars 2021, og forskerne har alle de nødvendige godkjenningene, så Engan forteller at planen er å starte med datainnsamling nå i september.

Rettedal vil også understreke at dette er et pasientsikkerhets prosjekt.

-Vi håper foreldre ønsker å delta - for et felles mål om forbedret nyfødtomsorg, forklarer hun.

Engan sier også det er viktig å få frem et godt samarbeid mellom flere samarbeidspartnere på dette prosjektet.

-Vi må jo også skryte av det gode samarbeidet dette har brakt med seg. Både mellom Universitetet og sykehuset, men også våre samarbeidspartnere Laerdal Medical og IT-selskapet bitYoga. Vi ser jo at ved å kombinere våre forskjellige spesialiteter vil vi kunne utvikle noe veldig nyttig, avslutter hun.