Alle kreftpasienter må få tilbud om å bli med i kliniske studier

-Alle kreftpasienter må få tilbud om å bli med i kliniske studier som tester ut ny avansert medisin. Dette må bli en del pakkeforløpet og det må skje tidlig i behandlingen. Det sier kreftlege Roar Johansen, som jobber i IBM Watson Health.

Watson er systemet som baserer seg på kunstig intelligens for å gi leger råd om diagnose og behandling. Løsningen handler først og fremst om å gi bedre beslutningsstøtte for de som jobber i helsesektoren. De får et analyse- og beslutningsstøtteverktøy som blir en del av hverdagen ved sykehusene.

Se hele intervjuet under:

Deltakelse i kliniske studier bedrer prognosene

På verdensbasis er det bare 5-7 prosent av alle kreftpasienter som tilbys å være med i kliniske studier, og mange pasienter blir først inkludert når alt annet er prøvd. Slik er det også i Norge. - Det må være slik at alle kreftpasienter i det minste får tilbud om å bli med på å teste ut nye og avanserte kreftlegemidler og aller helst bør det skje så tidlig som mulig i kreftbehandlingen. Det vil påvirke pasientenes prognose og ha en merkbar effekt på overlevelsen, sier Johansen, som ønsker at dette skal bli en del av det norske pakkeforløpet for kreft.

HealthTalk møter Roar Johansen på IBMs hovedkontor i Oslo. Han jobber i IBM Watson Health med onkologisk diagnose, clinical trial matching og genteknologi der han bistår privat og offentlig helsevesen med å forstå og utnytte verdien av kognitiv databehandling.

40 prosent flere kreftpasienter
Johansen er tydelig på at uten å ta i bruk ny og smartere teknologi får vi et helsevesen som ikke er bærekraftig. - Bare i løpet av 10-15 års kommer vi til å ha en 40 prosent økningen av antallet kreftpasienter. Så sier det seg selv at det ikke er nok hender til å hjelpe disse pasientene, sier han.

-Du har bakgrunn som fastlege og onkolog. Hva er grunnen til at du valgte å gå bort fra legeprofesjonen og inn i et så stort teknologiselskap som IBM?

-Hovedårsaken er at jeg tror at utviklingen av avansert kognitiv teknologi som Watson representerer, trenger å ha med profesjonsfolk. Jeg tror min erfaring både fra pasientarbeid i allmennmedisin og som kreftlege er nyttig når vi skal utvikle og anvende teknologi i pasientbehandlingen. Jeg føler derfor ikke at jeg går fra pasientarbeid, men at jeg lager verktøy som skaper en annen type dialog med pasienten.

-Så du opplever at når du anvender din kliniske og medisinske erfaring i en teknologisk kontekst så er du med på å forbedre pasientbehandlingen?

-Ja, det mener jeg. Og jeg kan hjelpe langt flere pasienter nå. I stedet for å hjelpe en-til-en så kan jeg hjelpe mange flere ved å lage gode beslutningsverktøy og skape tilgang til kompetanse gjennom den erfaringen jeg har fra å møte pasienter. For problematikken er ganske lik uavhengig av om man er i Norge eller i et annet land.

Clinical Trial Matching - Rett pasient til rett utprøvende medisin

-Du jobber i Watson Health. Det er en kjent teknologi – i alle fall i media. Watson vant jo Jeopardy for en del år tilbake. Den slo ut to amerikanske mestere. Men hvordan bruker dere nå Watson for å forbedre pasientbehandlingen i Europa og Norge?

-Watson jobber nå med kreft og med andre store sykdomsgrupper. I første omgang vil Watson satse på kreftområdet. Behovet for å bistå leger i å stille diagnose og å forbedre pasientbehandlingen er enorm. Bare i løpet av 10-15 år kommer vi til å ha en 40 prosent økningen i antallet kreftpasienter. Så det sier seg selv at det ikke er mange nok hender til å hjelpe disse pasientene. Samtidig ser vi at kreft blir en kronisk sykdom. Ikke bare er det flere som kommer til å få kreft. Vi kommer også til å oppdage kreftsykdommen tidligere slik at flere overlever. Overlevelsen går litt opp fra år til år, også for de med fjernspredning av kreft. Behandlingsmetodene for alle kreftformer er bedret over tid. Problemet er at vi ikke har nok helsepersonell til å behandle og følge opp disse pasientene godt nok. Så vi kommer til å trenge maskinene, sier Johansen.

-Watson har nå ulike systemer rettet mot ulike faser i kreftbehandlingen. Et eksempel er Clinical Trial Matching som går ut på å matche pasienter mot pågående kliniske studier som de kan bli inkludert i. Det å matche pasienter mot rett klinisk studie er et problem som tar fryktelig lang tid i en vanlig praksis og er noe som de fleste kreftpasienter etterspør, sier han.

Haster å komme med i studier

-Min erfaring er at så godt som alle pasienter vil bli med i kliniske studier for å teste ut ny innovativ behandling. Kreftpasienter har dårlig tid. En kronisk pasient med for eksempel en hjertediagnose eller diabetes er ofte spesialister på sin egen sykdom. Som kreftpasient er man ofte uerfaren og mange lever ikke lenge nok til å bli eksperter på egen sykdom. For mange kreftdiagnoser haster det derfor å bli med i studiene, sier Johansen som nevner kreft i bukspyttkjertelen som et eksempel.

-Denne kreftformen rammer ofte unge mennesker og den utvikler seg svært raskt slik det er kort tid fra diagnose til pasienten dør. Mange har bare seks måneder fra man bli syk til man dør. Watson kan raskt matche en pasient til rett klinisk studie slik at pasienten raskt kan bli med å teste ut ny innovativ medisin, sier Johansen.

Inn i pakkeforløpet

-Du har gjort deg til talsmann for at det å bli inkludert i kliniske studier der man tester ut ny avansert medisin, bør være en del av pakkeforløpet som alle norske kreftpasienter går inn i og det i en tidlig fase av pakkeforløpet. Og ikke slik som det ofte blir - helt på slutten av livsfasen?

-Ja, det er riktig. På verdensbasis er det et sted mellom 5-7 prosent av alle kreftpasienter som tilbys å være med i kliniske studier. Det er alt for lite. Og mange pasienter blir først inkludert når alt annet er prøvd. Slik er det også i Norge. Det bør være slik at alle kreftpasienter får tilbud om å bli inkludert i en klinisk studie og aller helst så tidlig som mulig i kreftbehandlingen. Det vil påvirke pasientenes prognose for overlevelse og ha en merkbar effekt på overlevelsen.

-Hva gjør Watson i denne sammenhengen for å matche pasientene mot de kliniske studiene?

-Vi har utviklet et program som heter Clinical Trial Matching som med utgangspunkt i en pasients diagnose viser alle studier i nærområdet eller regionen som denne pasienten kan inkluderes i. Og det tar ofte bare noen sekunder. Eller en lege som driver en klinisk studie enkelt kan finne pasienter som matcher de kriterier som den aktuelle studien har. Dette representerer en ekstrem forenkling i den prosessen som gjør at langt flere pasienter kan bli inkludert i studier som tester ut legemidler som kan ha avgjørende effekt på en pasients sykdomsutvikling, behandling og overlevelse.

Watson ikke i Norge - enda

-Når tror du Watson kan bli tatt i bruk i Skandinavia. For foreløpig er Watson ikke tatt i bruk i vår region?

-Jeg tror det er ganske nærliggende. Det som er viktig er at det erkjennes at det er et problem og at man velger å satse på teknologi som allerede eksisterer og ikke bare kjører nye piloter. Teknologien er jo her, så spørsmålet er bare at det sentralt er et ønske om å sette i gang, og at det settes av et budsjett, sier Johansen.

-Hva er din drøm i Watson? Hva er den store visjonen som du og Watson-teamet ønsker å få til?

-Min visjon som kreftlege er at pasientene skal få en lett tilgang til kunnskap og samme type kvalitet i behandlingen uansett hvor de bor. Dersom mitt og IBMs bidrag er dette og vi kan endre og faktisk gjøre en forskjell særlig sett fra pasientens synsvinkel, da er dette det viktigste vi kan oppnå, sier Johansen.

Dette er IBM Watson Health:

• Ble etablert som egen forretningsenhet i IBM i 2015
• Har mer enn 15.000 kunder og samarbeidspartnere over hele verden
• Løsningene blir benyttet av mer enn 270 sykehus og helseaktører
• Løsningene bygger på 80 ulike AI-støttede tjenester
• Er per i dag trent opp på 13 ulike krefttyper, men har også løsninger knyttet til livsvitenskap, genetikk og kliniske studier
• Har bidratt med støtte til behandling av mer enn 114.000 pasienter

Watson er navnet på IBMs kognitive teknologier, som er basert på maskinlæringsalgoritmer, kunstig intelligens og maskinlæring. Watson består av komponenter som forstår, vurderer og lærer basert på store mengder data Både strukturerte og ustrukturerte data som tekst, lyd og bilder, kan analyseres ved hjelp av kognitiv teknologi. Watson forstår naturlig språk i tekst og tale og snakker flere språk.

Watsonteknologien består av mer enn 60 ulike teknologier som kan integreres med tradisjonelle analyse- og dataløsninger. Watson benyttes i dag som beslutningsstøtte i helsesektoren, produksjon/industri, eiendom, finans, varehandel, politi og advokatnæringen. Når Watson-løsninger benyttes på nye fagområder blir de ikke programmert, men går igjennom opplæring av fageksperter. Systemets vurderinger baseres på tolkningsmønstrene fagekspertene lærer dem.