Ny studie skal forutsi risiko for hjerte- og karsykdommer blant innvandrere.

Prosjektet ledes av Kjersti Stormark Rabanal og er i samarbeid med partnere i Norge og New Zealand. Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og postdoktor ved Helse Stavanger.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og postdoktor ved Helse Stavanger.

Vil undersøke trender

-Vi ønsker å studere utviklingen av risiko for hjerte- og karsykdom blant innvandrere fordi vi vet at ulike innvandrergrupper i Norge har ulik risiko for hjerte- og karsykdom, forteller Rabanal.

Hun spesifiserer at med ordet innvandrer mener de folk som er født i utlandet og selv har innvandret til Norge.

-Majoritetsbefolkningen i Norge har opplevd en nedgang i risikoen for hjerte- og karsykdom, men det er foreløpig ingen som har undersøkt om innvandrerbefolkningen har opplevd en tilsvarende nedgang. Dersom det skulle vise seg at noen grupper har en økende risiko over tid vil det innebære at vi får identifisert grupper som det er spesielt viktig å rette forebyggende tiltak mot.

Vil fokusere på flere grupper

-Vi vil studere alle innvandrergrupper i Norge som er store nok til at det gir mening å studere dem og som er store nok til at det er forsvarlig med tanke på personvernhensyn.

Forskerne bruker data fra sentrale helseregistre koblet mot dødsårsaksregisteret og folkeregisteret. Derfor vil de ha data som dekker hele Norges befolkning, forklarer Rabanal.

-Vi kommer til å ha særlig fokus på de gruppene som vi har sett i tidligere studier har økt risiko for hjerte- og karsykdom sammenlignet med norskfødte. Jeg tenker da spesielt på Sør-Asia som India, Pakistan, Sri Lanka, Bangladesh, Nepal og Bhutan, men også tidligere Jugoslavia, Sentral Asia og Midtøsten.

Vil oppdatere nasjonal model

I Norge bruker vi NORRISK2 modellen som et verktøy til å predikere ti års risiko hos enkeltpersoner for å få informasjon til å vurdere om man skal starte med forebyggende behandling eller ikke. Men denne modellen var tidligere ikke testet blant ulike innvandrergrupper i Norge.

Nå har de validert risikomodellen blant innvandrere fra Sør-Asia og personer med diabetes.

-Kort oppsummert fant vi at NORRISK2-modellen underestimerte risikoen hos personer fra sør-Asia og hos norskfødte menn med diabetes.

Randi Selmer som er medforfatter i studien og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og var ansvarlig for utvikling av NORRISK2 modellen har derfor oppdatert modellen ved også å inkludere informasjon om sørasiatisk etnisitet og diabetes, forteller Rabanal.

-Denne oppdaterte modellen ser ut til å predikere risiko mer presist for innvandrere fra sør-Asia i Norge, men for å kunne si dette med større sikkerhet må vi teste modellen i et annet datamateriale enn det som ble brukt til å utvikle modellen, såkalt ekstern

validering. Planen er derfor å teste den i et newzealandsk datamateriale fordi vi mangler norske data til det, forklarer Rabanal.

Hvorfor er det så viktig å identifisere

Forskerne bak studien ønsker å studere hvor mange som faktisk får hjerte- og karsykdom og se på trender av dette over tid.

-For å unngå eventuell over- eller under-behandling er det viktig å ha gode verktøy til å predikere risiko. Vi ønsket derfor å teste hvor godt det norske verktøyet, NORRISK2, fungerte for en innvandrergruppe som vi vet har høy risiko, nemlig sør-asiater. Godt tilpassede verktøy for å predikere risiko kan bidra til at forebyggende behandling blir enda mer treffsikker. Dette kan ha positive konsekvenser for den enkelte pasient og dens pårørende i tillegg til at det også kan ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Vet ikke hvorfor

Hvorfor noen innvandrergrupper har større sannsynlighet for hjerte- og karsykdommer enn etniske nordmenn er vanskelig å svare på sier Rabanal.

-Det er det mange forskere rundt omkring i verden som prøver å finne svar på, og det finnes mange teorier om hvorfor. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av genetisk sårbarhet og livsstil. Vi vet at tradisjonelle risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, røyking og diabetes har en viktig betydning for sykdomsutvikling hos alle etniske grupper. Ulik tilgang til eller ulik bruk av medisinsk behandling kan også ha betydning.

Veien videre

Først skal de teste den oppdaterte modellen (NORRISK 2-SADia) blant indere og europeere i New Zealand. Og de skal også studere trender i hjerte- og karsykdom blant innvandrergrupper i Norge.

-Videre planlegger vi å studere bruk av forebyggende medikamenter blant ulike innvandrergrupper og se hvilken effekt bruk av forebyggende medikamenter har på utviklingen av hjerte- og karsykdom blant ulike innvandrergrupper. Dette er spesielt viktig med tanke på at tidligere studier har vist at responsen av enkelte forebyggende medikamenter kan være ulik hos personer av asiatisk og afrikansk herkomst sammenliknet med personer av europeisk herkomst. Vi skal også studere risikoen

for hjerte- og karsykdom hos norskfødte av innvandrerforeldre for å se om deres risiko likner deres foreldres risiko eller om den er mer lik risikoen til etnisk norske. Vi har flere forskningsspørsmål vi ønsker å finne svar på, men dette er noe av det vi planlegger å studere, avslutter Rabanal