
Hun er er overlege med fagansvar for malignt melanom ved avdeling for kreftbehandling på Radiumhospitalet og behandler til daglig pasienter med denne alvorlige kreftformen.
- Norge har høy forekomst av melanom, som fortsatt er økende. Vi har høy dødelighet når vi sammenligner oss med land med tilsvarende forekomst. Vi har også dårligere overlevelse enn sammenlignbare land, sier Winge-Main. I 2018 døde 307 personer av sykdommen her i landet, og tallet er økende.
Melanom, ofte kalt føflekkreft, er den mest alvorlige typen hudkreft. Den kan i sjeldne tilfeller også forekomme i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under negler. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.
Symptomer
En føflekk eller en ny flekk som:
(Kilde: Kreftforeningen)
Malignt melanom som er det medisinske navnet på ondartet føflekkreft, er den alvorligste formen for hudkreft. Melanom oppstår i pigmentceller i huden, og kan også oppstå i føflekker som er der fra før. Men melanom er en krefttype som kan forebygges.
Norge er rangert på femteplass på verdensbasis når det gjelder forekomst av melanom. Sammenlignet med andre land med tilsvarende høy forekomst har Norge høyere dødelighet. Dødelighetsraten i Norge er på nivå med raten i Australia, som har dobbelt så høy forekomst av melanom. Årlig dør over 300 nordmenn av denne sykdommen. Siden 1950-tallet har vi hatt en femdobling av antall dødsfall på grunn av ondartet føflekkreft i Norge.
- Kreftlegens viktigste råd er soleklart: - Det aller viktigste er å ikke bli solbrent. Derfor gjør man klokt i å kjenne sin hudtype og tilpasse solingen etter den. Er du veldig lys i huden er det lett å bli solbrent og du må derfor ta ekstra forholdsregler, oppfordrer kreftlegen. Hun forteller at det er lett å forebygge solbrenthet med solkrem, hodeplagg, dekkende klær og å oppsøke skyggen.
Her er de enkle, men effektive solrådene til Anna Winge-Main;
- Det er viktig å smøre seg med nok solkrem, men du bør ikke stole på solkremen alene. Jeg anbefaler alle å ta pauser fra solen og gjerne kle på seg klær slik at man beskytter utsatte steder som nakke, bryst og skuldre, sier Winge-Main.
- Det er herlig å være ute i solen, men ved å følge disse rådene unngår man å få solskader som kan utvikle seg til føflekkreft sier Winge-Main, som også er krystallklar på at ingen bør bruke solarium.
- Det finnes ingen trygg nedre grense for solariebruk. Solarium er et karsinogen - det er kreftfremkallende. Solarium forårsaker en vesentlig andel føflekkrefttilfeller blant de under 30 år og kreftrisikoen er størst dersom solariebruk starter i ung alder, sier hun.
Ondartet føflekkreft er den alvorligste formen for hudkreft. Den er klassifisert etter stadier:
Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall melanomtilfeller. Vi har fått mer fritid og ferie, mange ønsker å ha solbrun hud, stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium.
Tall fra kreftregisteret viser at i 2018 fikk 2325 mennesker melanom i Norge, 1169 var menn og 1156 kvinner. Risikoen for å få melanom stiger med alderen. Det er svært sjelden noen får denne kreftformen før puberteten, men melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år, både blant menn og kvinner.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det 85,5 prosent av mennene og 91,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg lever 91 prosent av mennene og 95,1 prosent av kvinnene etter fem år.
Australia ligger på verdenstoppen i forekomst av føflekkreft, men Norge kommer etter med kraftig økende forekomst og dødelighet. – Forekomsten av melanom er høyere i Australia enn i Norge. Men når det gjelder dødelighet er det nesten ikke forskjell, og dødeligheten i Norge fortsetter å øke. Det er bekymringsfullt, sier Winge-Main.
Kreftleger og hudleger har ofte ABCD-regelen i bakhodet når de vurderer føflekker, og er særlig oppmerksomme på følgende trekk:
A - Asymmetri: Føflekken har uregelmessig form
B - Border (avgrensing): Føflekken har uklare grenser - den flyter over i normal hud
C - Colour (farge): Føflekken har endret farge, eller har ujevn farge. Vær særlig obs dersom den er svart eller blåsvart
D - Diameter: Føflekkreft måler vanligvis over seks millimeter i diameter
E - Endring: Flekker som endrer seg, klør eller blør lett er spesielt mistenksomme. Er føflekken hevet over hudoverflaten og har asymmetriske forandringer styrkes mistanken om føflekkreft