Fastlegeordningen i krise: Legeforeningen krever satsing i milliardklassen

Dette er noen av hovedresultatene i en stor evalueringsrapport om fastlegeordninga som ble presentert for Helseminister Bent Høie i dag. Samtidig slår rapporten fast at det er de pasientene som har størst helseproblemer som er minst fornøyde med sin fastlege.

Lenger nede i denne artikkelen kan du se videointervjuer av både helseminister Bent Høie og president i legeforeningen Marit Hermansen.

Her kan du lese hele evalueringsrapporten.

Legeforeningens president, Marit Hermansen krever nå at regjeringen raskt kommer opp med investeringer i milliardklassen. Hvis ikke det skjer frykter hun for fastlegeordningens fremtid.

- Jeg er veldig redd for at hvis ikke vi nå gjør noe ganske raskt så går vi i bratt utforbakke, og da vil ikke denne ordningen være bærekraftig. Vi har veldig dårlig tid, sier legepresidenten til HealthTalk.

Hermansen forteller at evalueringsrapporten er er til tider dyster lesning og at den bekrefter de historiene foreningen har fått fra sine medlemmer, kommunene og pasientene.

- Jeg synes det er en alvorlig rapport. Den viser en fastlegeordning under press. Den viser at fastlegene har en uhåndterbar arbeidshverdag og at det nesten er gått for langt. Det som er bra er at nå har vi en solid dokumentasjon på dette og at vi nå er enige om at dette er situasjonen slik at vi kan begynne å snakke om hvilke tiltak som skal settes inn. Og vi har ganske dårlig tid, fordi de erfarne fastlegene teller på knappene om de skal slutte og de unge vil ikke bli fastleger slik det er nå, sier Hermansen.

- Du sier det er krise i fastlegeordningen. Hvilke tiltak er det nå Legeforeningen vil kreve at Statsråden kommer med?

- Først og fremst er denne ordningen underfinansiert. Det er også kommet frem i denne rapporten. Så her må ministeren snarlig og senest i løpet av våren komme med en forpliktende økonomisk opptrappingsplan for fastlegeordningen, sier Hermansen

I rapporten beskriver fastlegene dagens takstsystem som tungvint og utdatert, og mange ønsker seg et takstsystem som bedre gjenspeiler de oppgaver de gjør på legekontoret. Daglig gjør fastlegene oppgaver som er underfinansiert eller som ikke genererer inntekt. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten etter pasienten har forlatt legekontoret er et eksempel på en oppgave som fastlegen ikke kan ta takst for. Konsultasjoner med bruk av tolketjeneste, som ifølge mange leger ofte tar lang tid, er et annet eksempel ettersom legen kan ikke kombinere tids- og tolketakst.

- Du har snakket om investeringer i milliardklassen. Kan du konkretisere hva disse vil være?

- De krisemidlene vi nå har fått de siste årene holder ikke. Hvis vi skal ha 500 nye fastleger inn i ordningen hvert år fremover, hvis vi skal få ned antall lister og dersom fastlegene skal kunne bruke mer tid på de kroniske pasientene, da vil dette dreie seg om milliarder, sier legepresidenten.

-Fastlegeordningen er en bærebjelke det norske helsevesenet, er den i ferd med å forvitre?

- Jeg er veldig redd for at hvis ikke vi nå gjør noe ganske raskt så går vi i bratt utforbakke, og da vil ikke denne ordningen være bærekraftig. Vi har veldig dårlig tid. Vi kan ikke ha en fastlegeordning på drypp. Nå må vi raskt få flere til å velge fastlegeyrket og til å bli der, sier Hermansen.

Helseminister Bent Høie sier rapporten beskriver en alvorlig situasjon, og forteller til HealthTalk at han er bekymret. Nå vil han sammen med Legeforeningen og KS raskt få på plass effektive tiltak.

- Bent Høie, evalueringsrapporten slår fast at arbeidsbelastningen til fastlegene er så høy at det går ut over pasientene og situasjonen er blitt helt uholdbar. Hva er din kommentar til dette?

- Det forteller oss at de strakstiltakene som regjeringen har satt i gang, treffer den problembeskrivelsen som er beskrevet i rapporten. Samtidig gir rapporten oss et godt grunnlag for den handlingsplanen som vi skal lage der vi skal sørge for at det blir flere fastleger å dele oppgavene på og at yrket blir mer levelig for blir de som allerede er fastleger, sier helseministeren.

- Er du bekymret over situasjonen for fastlegene nå?

- Ja det er jeg definitivt. Og det er også årsaken til at jeg reetablerte trepartssamarbeidet med Legeforeningen og kommunene, har kommet med strakstiltak både i 2018 og 2019 og har fått på åplass denne evalueringen som gir oss grunnlag for å sikre at vi har en bærekraftig fastlegeordning for fremtiden. sier Høie.

- Legeforeningen etterlyser nå satsing i milliardklassen. Hva sier du til dette?

- Jeg mener at denne evalueringen gir oss et godt grunnlag for å sette oss ned med Legeforeningen og KS til å fortsette arbeidet med å finne de gode konkrete løsningene. Og så får vi se på prislappen på løsningene etterpå. Det tror jeg er en lur rekkefølge å jobbe etter.

- Rapporten sier også at de pasientene som har størst behov de er minst fornøyd med tjenesten de får fra fastlegen sin. Hva forteller det deg?

- Det forteller oss at vi er også nødt til se på måten fastlegeordningen er organisert på, slik at vi sikrer oss at fastlegene får mulighet til å jobbe mer med de pasientene som har de største behovene. Det er noe som bekymrer meg at de friskeste pasientene er de som er mest fornøyd med ordningen, sier han.

- Digitalisering av fastlegeordningen - at fastlegene blir mer digitale og at det kommer inn flere digitale tjenester som Kry og Eyr. Er det ett av svarene som du kunne tenke deg?

- Ja, digitalisering er definitivt et av svarene og det er også noe som pasientene etterspør. Jeg tror at den gruppen som er mest fornøyd med fastlegeordningen i dag er også de som i større grad etterlyser digitale løsninger som vil gjøre det mindre arbeidsbelastende for fastlegene. Så ja, et sentralt svar på de utfordringene som rapporten påpeker er at fastlegene blir mer digitale, sier helseministeren. Han vil imidlertid ikke åpne opp for at tjenester som KRY, Eyr og Hjemmelegene skal få refusjon via Helfo og dermed bli en del av det offentlig finansierte helsetilbudet.

Formålet med evalueringen har vært å få kunnskap om status og utfordringer for fastlegeordningen. Det er konsulentselskapet EY som har utarbeidet den omfattende rapporten og ansvarlig partner er Finn Holm, partner i EY.

- Våre undersøkelser viser at fastlegene har opplevd en vesentlig økning i arbeidsbelastning de siste årene. Mange fastleger opplever nå arbeidssituasjonen som uhåndterbar. Høy arbeidsbelastning påvirker fastlegenes livskvalitet samt muligheten til å holde ønsket kvalitet på pasientbehandlingen, sier Finn Holm.

- Hva er årsakene til økningen i arbeidsbelastning?

- Årsakene til økningen i arbeidsbelastning er sammensatte. Både tilførsel av nye oppgaver og volumøkning på etablerte oppgaver synes å være utslagsgivende. Medisinfaglig og teknologisk utvikling går raskere enn før og medfører at både i spesialisthelsetjenesten og blant allmennleger øker mulighetsrommet for behandling. Prosedyrer som tidligere krevde sykehusinnleggelse gjøres nå poliklinisk eller hos fastlegen. I tråd med LEON-prinsippet forskyves oppgaver til fastlegene. Noe må da prioriteres bort, såfremt kapasiteten blant allmennlegekorpset ikke øker. En vesensforskjell mellom spesialisthelsetjenesten og primærleger er at sistnevnte har hatt få muligheter til å delegere videre. Til tross for at dette bildet er kjent og etablert, har oppgaveøkningen for fastlegene skutt fart de siste årene. Samhandlingsreformen, eldre og sykere pasienter som behandles i primærhelsetjenesten, endringer i demografi, holdninger i befolkningen (kravmentalitet og forbrukssamfunnet), og krav i den revidert fastlegeforskriften fra 2012, er sentrale elementer i dette, sier han.

Holm i EY mener at den stadig tiltakende oppgavemengden som ligger på fastlegene er nøkkelutfordringen.

- Konsekvenser av det økte presset på fastlegeordningen er flere. Fastlegene oppgir at de har utfordringer med å prioritere kontinuerlig kvalitetsarbeid og at tid er hovedårsaken til dette. Insentivene og rammebetingelsene legger ikke til rette for å prioritere de svakere pasientgruppene med sammensatte behov, og samhandling utover konkrete pasientkasus prioriteres ikke. Resultatet er at dag-til-dag pasientarbeid blir hovedprioritet på bekostning av faktorene nevnt over.

Legedekningen er god, innbyggere som ønsker det har fått en fastlege, og så godt som hele befolkningen deltar i ordningen. Derimot er stabiliteten i legekorpset på vei ned, og når fastlegenes oppgaver blir for mange er det pasientgrupper som ikke får den tiden og oppfølgingen de har behov for. Endringer i rammevilkår har økt belastningen på fastlegene, og situasjonen er nå uhåndterbar for mange.

- Hva bør gjøres?

- Vi finner en klar indikasjon på at det vil være formålstjenlig å få flere fastleger inn i ordningen, og fastlegen må avlastes med oppgaver. Dersom det ikke kommer flere leger inn i ordningen, eller oppgaver flyttes fra fastlegenes bord, er sannsynlighet stor for at enda flere allmennleger går ut av yrket, færre kommer inn og at forutsetningene for at fastlegeordningen skal kunne gi ønskede effekter faller, sier Finn Holm.