Første legemiddel som kan bremse Alzheimer

Legemidlet, som kalles Aducanumab, kan ikke kurere Alzheimer, men Biogen sier at det bremser hastigheten som sykdommen utvikler seg. For den som har fått Alzheimer betyr dette flere gode år før sykdommen fører til alvorlig svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse og språk.

En pasientstudie viser nemlig at Aducanumab bremser forverringen av Alzheimers pasienters språkevner og hukommelse. Pasientene som fikk høye doser av Aducanumab viste en reduksjon på 23% på kognitiv tilbakegang etter 18 måneder. En annen studie der pasientene fikk en lavere dose ga imidlertid ikke bedre effekt enn placebo (narrepiller).

- Dette er fantastiske nyheter dersom det viser seg at Aducanumab har den effekten som Biogen hevder. I så fall vil dette være det største som har skjedd innen Alzheimer noen gang. Men jeg velger å være avventende inntil FDA - den amerikanske legemiddelmyndigheten - har vurdert og godkjent Aducanumab som et trygt og effektivt legemiddel, sier Geir Selbæk. Han er professor og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Han forteller at det er uvanlig at FDA godkjenner et medikament som bare er basert på en studie og særlig når en annen er negativ. - Vi vil følge FDAs vurderinger av Aducanumab nøye, sier Selbæk

Biogen sier de vil sende søknaden til FDA allerede i desember og det er ventet at godkjennelsesprosessen i FDA kan ta mellom ett til to år.

Selbæk forteller at det kom som en overraskelse at Biogen nå hevder at Aducanumab har effekt, siden selskapet hadde suspendert de kliniske forsøkene i mars 2019 på grunn av skuffende resultater.

- Men nå er et større datasett blitt analysert og Biogen sier at datasettet viser at høyere doser Aducanumab kan gi en betydelig fordel for pasienter med tidlig Alzheimers, sier Selbæk.

Han forteller at det bare er Biogen og forskerne som har gjennomført studiene som inngående kjenner studieresultatene.

- Biogen skal legge fram studieresultatene på den store Alzeheimerkonferansen CTAD i begynnelsen av desember og hele fagmiljøet kommer til å følge denne fremleggelsen nøye. Når vi får innblikk i studiene vil vi kunne ha en klarere oppfatning av om legemidlet har den effekten som Biogen hevder det har, sier han.

Aducanumab retter seg mot et protein kalt amyloid som danner unormale avsetninger i hjernen til mennesker med Alzheimers. Biogen hevder at Aducanumab fjerner disse amyloid-avsetningene.

- Vi tror at disse avsetningene, kjent som plakk, er giftige for hjernecellene. Dersom det viser seg at at Aducanumab er i stand til å fjerne plakken ville være et enormt fremskritt i Alzheimerbehandlingen. Medisinene som vi har tilgjengelig i dag reduserer bare symptomene på noen pasienter i en kortere tid sier Geir Selbæk.

Selv om Aducanumab ikke klarer å reversere sykdommen kan det være mulig at den kan gjøre at sykdommen stopper opp og ikke utvikler seg videre. I så fall vil det være viktig å starte behandlingen så tidlig som mulig før kognitive endringer som hukommenselssvikt og talevansker setter inn, sier han.

For øyeblikket er det ingen medisiner som kan bremse Alzheimer - dagens medisiner for Alzheimer hjelper bare med symptomlindring.

I forrige uke offentliggjorde Biogen at selskapet i starten av 2020 vil søke den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA om godkjenning for Aducanumab.

Biogen vil også søke om godkjenning hos den Europeiske legemiddelmyndigheten EMA. Dersom EMA godkjenner Aducanumab, ligger veien åpen for markedsføringstillatelsen (MT) i Norge. Etter at MT er gitt, kan den den lange og kronglete veien for å få godkjenning av Beslutningsforum begynne.

Godkjennelsesprosessen i FDA og EMA kan ta mellom ett og to år. Hvis godkjenning gis, vil Biogen først tilby legemidlet til pasienter som tidligere var påmeldt kliniske studier.

Alzheimer er en sykdom der det er behandlingsalternativer, vil det spille inn når FDA og EMA skal fatte en beslutning?

- Ja det tror jeg vil spille inn. Det finnes ikke bare lite behandlingsmuligheter for Alzheimer. Det finnes ingen kurativ behandling. I dag har vi kun tilgjengelig symptomatisk behandling. Både fagmiljøer, pasienter og pårørende tørster jo etter en effektiv behandling. Dersom de kliniske dataene til Biogen viser at Aducanumab faktisk kan bremse Alzheimer og er sikkert å bruke, og man har en god forklaring for hvorfor den andre studien er negativ, kan det være duket for en godkjenning i USA og i Europa.

I følge Folkehelseinstituttet kan så mange som 104.000 nordmenn ha demens, men tallene er usikre. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller, og utvikler seg som regel over mange år. De første symptomene på Alzheimer er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg.

Fagmiljøet tørster etter et gjennombrudd innen Alzheimerbehandlingen, men det har vært mange tilbakeslag der mange lovende legemidler har blitt skrinlagt rett før de skulle sendes inn til godkjenning i FDA og EMA. Det så ut til at Aducanumab skulle lide samme skjebne.

Så sent som i mars kunngjorde Biogen at selskapet ville avslutte sine to store kliniske studier med Aducanumab fordi de ikke viste tilstrekkelig effekt. De kliniske studiene hadde gitt skuffende prøveresultater hvor Aducanumab ikke ga signifikant bedre resultater enn placebo.

De to Aducanumab-studiene - kalt Engage og Emerge - startet med en måneds mellomrom i 2015. Hver av studiene hadde rundt 1 640 pasienter, men etterhvert som studiene skred frem, foretok Biogen endringer i studien og utvidet antall pasienter som fikk en høyere dose.

Det var meget store forhåpninger til studien, men i mars ble det altså kunngjort at studiene ikke viste de forventede resultatene.

Til tross for at Aducanumab tilsynelatende ikke så ut til bryte målsnøret, fortsatte pasientene i studiene å motta behandling. Leder for Emerge-studien, Dr. Sharon Cohen uttaler til Reuters at det faktum at noen pasienter dermed fikk en høyere dose over lengre tid bidro til å svinge resultatene i Emerge-studien i riktig retning.

En ny vurdering av studieresultatene viser at for en undergruppe av pasienter som fikk høye doser Aducanumab i en lengre periode ble den den kognitive nedgangen redusert betydelig.

Det har ikke kommet noen nye demens-medisiner på over et tiår. For det er ikke bare Biogen som har slitt med å forske frem et legemiddel mot Alzheimers. Legemiddelfirmaet Merck (i Norge MSD) avbrøt i februar 2017 utprøvingen av et legemiddel mot Alzheimers. Verubecestat skulle stanse oppbygging av plakk i hjernen, og slik bremse sykdommen, men forsøket ga ikke resultater.

I slutten av november 2017 skjedde det samme med en lignende medisin fra selskapet Eli Lilly: Legemiddelet solanezumab virket først lovende, men vise seg utover i fase III studien å ikke ha effekt.

På verdensbasis regner man med at 131 millioner mennesker vil bli diagnostisert med Alzheimers innen 2050, en økning fra dagens 50 millioner. Enhver vellykket behandling som Biogen nå kan se ut til å ha forsket frem, kan være verdt 10 milliarder dollar eller mer i årlig salg, uttaler amerikanske bransjeanalytikere.

En måned etter kunngjøringen om at studiene hadde feilet, begynte Biogen å analysere resultatene fra Engage og Emerge-studiene, inkludert tilleggsdata fra pasienter som senere fullførte behandlingen.

Det var gjennom denne analysen at Biogen forsto at en av studiene (Emerge) hadde lyktes.

Flere forskere stiller imidlertid kritiske spørsmål til hvorfor bare en av studiene og ikke begge har lyktes.

-Resultatene fra den positive studien er ganske overbevisende, sier Dr. Ronald Petersen. Petersen er Alzheimers ekspert på den meget anerkjente Mayo Clinic og har har vært rådgiver for Biogen. Emerge-studien viste en reduksjon på 23% på et sentralt mål på kognitiv tilbakegang. Men den andre studien, som var ment å være identisk, viste ikke tilsvarende reduksjoner og dette kan tyde på at det kan være en eller annen utfordring her, uttaler Dr. Petersen.