Biogens Alzheimerlegemiddel får neppe europeisk markedsføringstillatatelse

En trendavstemning (Trend Vote) tar pulsen på CHMP-medlemmenes standpunkt på en søknad om markedsføringstillatelse under vurderingsprosessen. En trendavstemning registrerer dermed den uformelle posisjonen til CHMPs legemiddeleksperter. Det er ikke ventet at de vil endre standpunkt under den formelle avstemningen med mindre viktig ny informasjon kommer til, i henhold til EMAs prosedyreråd til CHMP.

Den preliminære negative vurderingen betyr at medlemmene i CHMP mener at Aduhelm (aducanumab) ikke bør godkjennes for bruk i EU - herunder Norge. En formell avgjørelse er ventet på neste CHMP-møte i desember.

I en pressemelding sier Biogen at de vil fortsette dialogen med CHMP. Biogen kan i prinsippet anke CHMPs endelige anbefaling, men det er sjelden slike anker fører frem.

Dersom Aduhelm likevel skulle bli godkjent er neste hinder å få innvilget refusjon, men på grunn av legemidlets høye pris vil det bli krevende. Biogen har satt en prislapp på 56 000 dollar - om lag 500 000 kroner - for ett års bruk på en pasientpopulasjon som potensielt kan være svært stor.

I juni i år godkjente FDA Aduhelm, og legemidlet ble dermed er den første Alzheimer-behandling som fikk tommelen opp av FDA siden 2003. Beslutningen gir håp til millioner av demenspasienter og deres familier, men har også blitt kraftig kritisert av amerikanske forskere, politikere og forsikringsselskaper, som sier at medisinen ikke har vist seg å være effektiv og er for dyr.

Biogen og FDA har møtt tiltakende kritikk etter at byrået valgte å slippe Aduhelm på markedet. Blekket hadde knapt tørket på FDA sin markedsføringstillatelse før debatten startet. Kritikken av FDAs vedtak tok to hovedretninger: En rekke forskere stilte spørsmålstegn ved om legemidlet faktisk har effekt på den kognitive tilbakegangen som er hovedkjennetegnet Alzheimers sykdom. Den andre delen av kritikken dreier seg om at Biogen har satt en alt for høy pris.

Aduhelm er et humant monoklonalt antistoff som binder aggregerte former av beta-amyloid, et protein som danner amyloid plakk i hjernen hos pasienter med Alzheimer, og som dermed er rettet mot den underliggende sykdommen istedenfor symptomer. De patologiske endringene i hjernen begynner sannsynligvis 10–20 år før symptomdebut.

Aduhelm er ikke en kur mot Alzheimers sykdom, og det reverserer ikke sykdommens progresjon og kan dermed heller ikke kurere Alzheimer, men Biogen sier at det bremser hastigheten som sykdommen utvikler seg i. For den som har fått Alzheimers sykdom betyr dette flere gode år før sykdommen fører til alvorlig svekkelse av kognitive funksjoner som hukommelse og språk.

Legemiddelbehandlingen som i dag kan tilbys norske pasienter kan bedre noen av symptomene ved Alzheimer, men de har begrenset effekt på kognitiv funksjon, oppmerksomhet, initiativ og hukommelse hos noen av pasientene. De har ingen dokumentert effekt på mild kognitiv svikt og forsinker heller ikke utviklingen av demens.

De mest brukte er kolinesterasehemmerne Aricept (donepezil), Exelon (rivastigmin) og Reminyl (galantamin). De tre legemidlene anses å ha en lik klinisk effekt, men noe ulik bivirkningsprofil.

I følge reseptregisteret bruker om lag 12 500 pasienter disse tre legemidlene. Samtlige har gått av patent og dette gir en lav pris. Det mest brukte legemidlet - donepezil - koster om lag 2 900 kroner per pasient per år. De samlede offentlige kostnadene for legemiddelbehandling av Alzheimers sykdom var i 2020 om lag 37 millioner kroner.

Reseptregisteret inkluderer ikke de som bor på sykehjem. Om lag 40 000 personer bor på sykehjem og trolig bruker 20-30 prosent av sykehjemspasientene kolinesterasehemmere.

Forskere har lenge ment at å redusere det amloyide proteinet som bygger seg opp i hjernen til Alzheimerpasienter er nøkkelen til å behandle kognitiv tilbakegang fra sykdommen, men teorien er uprøvd.

Like fullt har legemiddelselskaper brukt milliarder av dollar på å utvikle legemidler som angriper disse amyloide avsetningene.

Konkurrenten Eli Lilly & Co. har også utviklet et anti-amyloidforbindelse. Denne heter donanemab og fikk i forrige måned en såkalt breakthrough therapy designation av FDA. Selskapet sier de tar sikte på å søke om en akselerert godkjenning senere i år.

Japanske Eisai Co., sier de går videre med å utvikle sitt andre Alzheimerslegemiddel - lecanemab - som har vist færre bivirkninger og kan være aktuell for å bli brukt som hjemmebehandling. Aduhelm må gis intravenøst på sykehus.

Eisai inngikk et partnerskap med Biogen i 2014 for å utvikle flere Alzheimerlegemidler. I 2017 benyttet Eisai en opsjon på å utvide avtalen til å omfatte Aduhelm. Også lecanemab vil utvikles og selges i partnerskap med Biogen.

Også lecanemab har fått “breakthrough designation” basert på lovende resultater fra en fase 2-studie som inkluderte pasienter med mild kognitiv svikt eller mild Alzheimer.