Legemiddelstatistikk for 2022:

NYTTIG INNSIKT: Farmastats «Først & Størst»-oversikt gir en god pekepinn på utviklingen i legemiddelmarkedet i 2022.

Dette var de største legemiddelselskapene og de største legemidlene i 2022

Årsoversikten til Farmastat viser blant annet at et nordisk legemiddelselskap hadde størst prosentvis vekst i Norge, hovedsakelig på grunn av en eksplosjon i salg av selskapets slankemedisiner. Men nye bestemmelser fra myndighetene kan snu på denne utviklingen i 2023.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne måneden publiserte Farmastat sin «Først & Størst«-oversikt for desember 2022. Denne oversikten viser også totaloversikten for 2022.

Brukte mer på legemidler i 2022

Totalt ble det i fjor solgt legemidler i Norge for 34,6 milliarder kroner, og dette er en 12,1 prosent økning fra 2021. Dette er basert på apotekenes innkjøpspris (AIP), en myndighetsregulert maksimal innkjøpspris fra grossist til apotek.

Det ble i fjor solgt reseptbelagte legemidler (RX) for 33,1 milliarder kroner. Denne typen legemidler stod dermed for mer enn 95 prosent av de totale legemiddelkostnadene i 2022. Andre legemidler, såkalt Over The Counter-medisiner (OTC), solgte for 1,5 milliarder kroner.

Oversikten fra Farmastat viser to topp 10-lister: Bedriftenes toppliste og produktenes toppliste. Sistnevnte liste inkluderer også parallellimport, som betyr at legemidler med gyldig markedsføringstillatelse i et EU/EØS-land importeres til Norge.

Kjempevekst for dansk selskap

Når det gjelder bedriftenes toppliste, er det ingen tvil hva som er det største legemiddelselskapet i Norge: Verdens største generika- og biotilsvarende selskap Sandoz, tidligere datterselskap av Novartis, er også klart størst i Norge. i 2022 omsatte Sandoz i norge for over 2,6 milliarder kroner. De sto i fjor dermed for 7,6 prosent av det totale legemiddelsalget i Norge. Selskapet opplevde også en prosentvis vekst på 32 prosent fra 2021.

Selskapet med størst prosentvis vekst på 50 prosent, og som nå er Norges andre største legemiddelselskap, er Novo Nordisk. Samtidig er de langt under Sandoz når det kommer til omsetning, og solgte legemidler for 1,6 milliarder kroner i fjor.

Den største årsaken til den kraftige veksten til Novo Nordisk er salget av legemidlene Ozempic og Saxenda, som virkelig gikk i været i 2022. Over 30 000 nordmenn fikk sistnevnte på blå resept i 2022, og de to legemidlene er begge inne på henholdsvis syvende (Saxenda) og sjette plass (Ozempic) på listen over de ti mest solgte legemidlene i Norge i 2022.

Dette kan imidlertid snu i 2023. Tidligere i januar ble det klart at nykommeren Wegovy ikke får innvilget refusjon på blå resept, ettersom Legemiddelverkets metodevurdering konkluderte med at legemidlet ikke er kostnadseffektivt. Kort tid etter ble det også klart at heller ikke Saxenda får beholde refusjon på blå resept, da dette har samme pris som Wegovy, men ikke like god effekt. Legemidlet har hatt individuell refusjon basert på søknad siden 2019. Dermed er det usikkert hvordan salget av Novo Nordisk sine to store slankelegemidler vil se ut i 2023, og om de vil beholde plasseringen i toppen av listen.

Nedgang for to giganter

Tilbake til selskapene: De to legemiddelgigantene Novartis og Pfizer er henholdsvis de tredje og fjerde største selskapene i Norge, med omsetning på henholdsvis 1,5 milliarder kroner og 1,35 milliarder kroner. Allikevel hadde begge prosentvis nedgang i 2022 på henholdsvis -5,4 prosent (Novartis) og -20,1 prosent (Pfizer). De etterfølges av Janssen-Cilag på femteplass, som hadde en sterk prosentvis vekst på 31,1 prosent i 2022, og omsatte for rundt 1,31 milliarder kroner.

På sjetteplass finner vi MSD, som omsatte for 1,28 milliarder kroner i fjor, og som hadde en prosentvis nedgang på 1,5 prosent. Samtidig har selskapet fortsatt Norges mest solgte legemiddel, kreftmedisinen Keytruda, som alene solgte for 888 millioner kroner i fjor.

Videre finner vi GSK på syvende plass (omsetning 1,25 milliarder kroner - prosentvis vekst 12,6 prosent), Bristol Myers Squibb (BMS) på åttende plass (omsetning 1,2 milliarder kroner - prosentvis vekst 4,1 prosent), Takeda på niende plass (omsetning 1,13 milliarder kroner - prosentvis vekst 4,2 prosent) og til slutt Teva på tiende plass (omsetning 916 millioner kroner - prosentvis vekst 17,5 prosent.

Sterk vekst for antiinflammatorisk medisin

Over til legemidlene: Bak Keytruda finner vi leddgiktlegemidlet Hyrimoz, som til tross for salg på 793 millioner kroner i 2022 hadde en prosentvis nedgang på -12,6 prosent, og var det eneste av topp 10-legemidlene som ikke hadde vekst i salget i 2022.

På tredjeplass finner vi det antikoagulerende legemidlet Eliquis som med salg på 771 millioner kroner sikret 9,4 prosent salgsvekst i 2022. Rett bak kommer det antiinflammatoriske legemidlet Zessly, som sikrer en fjerdeplass med omsetning på 691 millioner kroner og en kraftig prosentvis vekst på 72 prosent.

På femteplass finner vi Octogam, som er et såkalt humant immunglobulin i infusjonsform som gis til pasienter med ulike former for immunsvikt. Legemidlet solgte for 537 millioner kroner i 2022, og hadde 9,4 prosent salgsvekst.

Etter slankelegemidlene Ozempic og Saxenda på sjette og syvende plass finner vi lenalidomid, som nå finnes både i originalpreparat og biotilsvarende, som solgte for 455 millioner kroner i 2022. Legemidlet brukes i behandlingen av kreftformen myelomatose. Samme indikasjon har også legemidlet på plass nummer ni, Darzalex, som solgte for 430 millioner kroner og hadde en prosentvis vekst på 36,7 prosent.

Sist på topp 10-listen finner vi Imraldi, et immunsuppresivt legemiddel som blant brukes i behandlingen av leddgikt og andre inflammatoriske sykdommer.

Powered by Labrador CMS